På karaokejakt

Av og til hender det seg at man tar seg en edru lørdag, med gode venninner, god mat, gode historier, god stemning. Så drar man hjem. Akkurat på den tiden av lørdagskvelden da folk er som fullest tasser man gjennom Trondheims bykjerne og prøver å ignorere alle idiotene. Men så kommer man hjem, og oppdager at den største idioten av dem alle var han som lydisolerte Kjøpmannsgata 34 for noen-og-femti år siden. Klokka var litt på ett da jeg kom hjem og jeg gledet meg til å legge meg, hadde til og med lagt på rent sengetøy og kunne sove lenge i morgen. Men hva hører jeg da det stilner i heimen? Som om det hviskes i veggene, taket og gulvet samtidig hører jeg "Levva livet" akkurat så høyt at det er irriterende. Jeg hører hvert ord, og det er sånn passe surt - det er ikke Åge som synger. Jeg hiver meg opp og bestemmer meg for å være den kjipe nabokjerringa og banke på - men på hvilken dør? Jeg aner ikke hvor lyden kommer fra! Jeg stikker hodet ut i gangen, men av en eller annen grunn blir lyden svakere der. Jeg tusler ut i trappeoppgangen, spisser ørene, og det er som om Åge (les: elendig karaokesangeren) synger til meg fra alle kanter: "...men når det bles som verst på toppan, og galskapen får rå" - Faen! Opp eller ned? Jeg begynner en ellevill jakt, først opp til 5, der hører jeg ingenting. Jeg trodde jeg hadde funnet han i tredje etasjen, men det viste seg å være en TV som stod på litt høyt. Jeg gikk opp i min hybel igjen og la hodet på gulvet: "ÅåååÅÅåååÅ, leva livet" - det kom definitivt nedenfra. Innen jeg kom ned i andre var "Leva livet" ferdig, og noen hadde blitt forelska i læreren, men jeg visste fortsatt ikke hvor! Jeg var i ferd med å gi opp da en tanke slo meg - men nei det kunne ikke ... Kunne virkelig lyden bære fire etasjer opp fra andre siden av bygget? Jeg gikk ned i første etasje, ut døra og ut på gata og rundet hjørnet: så sannelig - et privat arrangement på Daniel's Pub i førsteetasjen av bygningen min var i full gang, og gjennom døren kunne jeg lese følgende på karaokeskjermen:
Hun er forelska i lærer'n oh-oh-oh
forelska i lærer'n oh-oh-oh
Hun er forelska i lærer'n
og ikke i meg
I og med at jakten min har vart i over en halvtime er det snart stengetid på Daniel's pub, og i skrivende stund hører jeg de siste melankolske, og meget falske, toner av "Hallelujah" ebbe ut. Hallelujah.

Vår?

Det er rart med det, hvordan tiden flyr. Og hvordan fly av og til ikke gjør det. Den siste måneden har jeg tenkt på å blogge mange ganger, men ikke gjort det. Men i dag, med vinen fra i går i bakhodet, morgenkåpen rundt kroppen og kaffe i koppen, kjenner jeg kallet. Det er liksom ikke mye annet å gjøre, det snør. Nå som jeg endelig har fått luft i sykkeldekkene kommer selvfølgelig snøen tilbake. Takk Island! Uansett, det har skjedd litt av hvert siden sist. Jeg har blant annet vært på en meget hyggelig roadtrip/hyttetur, jeg og mange av mine venner har blitt et år eldre og feiret deretter, jeg har storkost meg på påskeferie hjemme (trass i dårlig påskevær), jeg har levert min siste semesteroppgave for i år, jeg har danset masse, og jeg tror jammen meg jeg har bestemt meg for hvor jeg vil studere neste vår. Våren 2011 vil jeg reise med Kulturstudier til Leon i Nicaragua og studere spansk. Studiet passer meg perfekt, og Leon er så annerledes fra noe sted jeg har vært før, jeg er skikkelig gira. Ellers er jeg gira på dans om dagen, det ser ut til at jeg blir deltager på Herräng Dance Camp i Sverige i sommer, det blir kul. Frem til da har jeg litt og gjøre, jeg må jobbe og spare penger og det skal leses til 3 eksamener. Hau. Jeg begynner på mandag. Jeg lover.