"In case of evacuation, the aisle will be eliminated"

... sa flyvertinnen med fransk aksent på vei fra Amsterdam til Paris. Haha, søte damen. Hun ga meg øl. Visste du at når du flyr inn til Paris kan du se Eiffeltårnet helt klart i horisonten? Og at i mørket lyser det som et fyrtårn? Et lite øyeblikk fikk jeg lyst til å la Buenos Aires vente litt og ta en liten ferie i Paris. Men så kom jeg på flyplassen.

Åh, dødtid. Nå har jeg tre timer å slå ihjel på Charles de Gaulle, og bare 15 minutter gratis internett. Jeg kunne jo alltids ha handla litt på taxfree, men da det er Prada, Ralph Lauren, Swarovsky, Chaumet, Lacoste og Yves Saint Laurent som er utvalget spørs det om shoppingen får vente. Jeg liker ikke denne flyplassen. Den er snobbete og lukter dyr parfyme og stress. Det er lettere å kjøpe diamanter og haute couture enn å få kjøpt en flaske vann. Flyplassen er fin å se på, men forvirrende, sikkerhetsvaktene er sure og snakker ikke engelsk før du har sagt "excuse me?" minst 4 ganger, og jeg har lavt blodsukker. Jeg tror jeg skal trylle frem litt av sjokoladen jeg kjøpte på den mye kosligere flyplassen Schiphol, og kose meg med den og pensum frem til jeg skal forflyttes til neste flyplass. Forhåpentligvis får jeg sove litt på den 13 timer lange flyturen. God natt! :)

Linn goes South-America

Du verden som tiden flyr. Etter en fantastisk dansehelg i London forrige helg var det godt å komme hjem til deiligheten og hvile. Men gleden var kortvarig. Med hodet fullt av lindyteknikk og kroppen sår etter all dansingen var det bare å pakke ut, vaske klær, pakke ned, innse at prosjektet koffert er dødfødt, pakke ut igjen, låne seg en sekk med større volum enn kroppen som skal bære den, pakke ned igjen og sette kursen mot Buenos Aires. Jeg sitter i skrivende stund på Schiphol ved en kafé som selger sjokoladeklosser på størrelse med knyttneven min i løsvekt. Farlig. Men jeg er på vei! Ferden går videre via Paris og forventet ankomst i Buenos Aires er ca. halv 9 i morgen tidlig lokal tid. Argentina ligger fire timer bak norsk tid, så jeg skal være på reisefot i sånn ca. 26 timer. Backpackerlivet, gotta love it! Men jeg tror det blir verdt når jeg endelig er fremme, yr.no spår 26 grader og strålende sol på søndagen, jeg skal bo hos en enslig 60 år gammel engelsklærererinne i et velrespektert strøk i sentrum av Buenos Aires, jeg skal lære spansk og argentinsk tango, og argentinsk biff er visstnok nomnom for ein og ein kvar. Jeg tror jeg får det helt greit :)

Jeg skal prøve å få lastet opp noen bilder og oppdatere her med mer eller mindre jevne mellomrom, og så snart jeg er der nede skal jeg installere skype på nytt, så kan vi snakke om gamle da'ar og ta et glass vin. ¡Hasta luego!

Linnfluensa

Jeg er syk. Huff a meg så syk jeg er. Oioioi. Det er så synd på meg. Auauau. Jeg tror det kan være dødelig. Alle rundt meg forsikrer meg om at det bare er en mild influensa og at det sikkert går over om et par dager, men hva vet vel de? Jeg holder senga i joggebuksa og ser på TV og spiser is, just in case, tilfelle min siste time skulle være kommet. Man vet jo aldri.

Å være syk er skikkelig kjipt. Helt forjævlig. Jeg hadde nok hatt det helt fryktelig om det ikke hadde vært for en liten liste med ting som forbedrer hverdagen:
- Joggebuksa. Det finnes bare én som virkelig fortjener den tittelen, dere vet hva jeg snakker om. Bare så synd den må vaskes innimellom.
- Dyna. Det er 24 grader på rommet mitt, og jeg fryser.
- Paracet. Var det 5 om dagen? Febernedsettende er sunt og digg.
- Te. Jeg ble anbefalt å gå på tefylla. Det har ikke gjort meg frisk, men det er veldig hyggelig å sitte under dyna og sippe til en svær kopp skogsbærte med honning.
- Bok. Jeg leste ferdig La Sombra del Viento av Carlos Ruiz Zafón i går. En av de beste bøkene jeg har lest. Så fort jeg er ferdig med pensum skal jeg lese oppfølgeren, El Juego del Ángel.
- Hjemmekinoanlegg. Jeg fikk første sesong av Glee på DVD, hva slår vel en high-school-comedy-musical-show-serie når man føler seg uggen? Gleede! Dessuten så jeg Black Swan i dag, en helt fantastisk grusom film. Anbefales.
- Svenn. Uvurderlig sykepleier, humørspreder og kokk.
- Bibi og hennes fantastiske diett. Hun spiser ikke brød, ris, eller poteter, men har ingen problemer med å servere vaniljeis any day of the week. Gjerne akkompagnert med smeltet sjokolade og peanøtter. M-m-m.

Så. For å oppsummere. Jeg er veldig, veldig syk. Dette kan være mitt siste innlegg. Farewell, earth! Men jeg har det altså helt greit for det om.

Et "se-så-fabulous-livet-mitt-er"-innlegg.

Trondheim er så grått om dagen. Regn og is i uheldig harmoni. Men for meg er det vår! La meg bare få si, og dette sier jeg helt oppriktig, at 2011 ser ut til å bli et uvanlig godt år. For en start! Jeg stortrives i den nye deiligheten sammen med mine to flotte samboere Therese og Bibi, jeg er ferdig (FERDIG!) med Kjøpmannsgata 34. Bare det i seg selv gir meg grunn til å smile. I tillegg går det så det suser på skolen, jeg har et fag mindre i år, og de fagene jeg har trives jeg kjempegodt med. Jeg har en hel del tid til egen disposisjon, dessuten har vi 7 uker fri til eksamenslesing til våren, så jeg tror ikke Argentina skal komme i veien for studiene. I helgen som var var Line her, og 3xL hadde noen riktig så hyggelige dager. Greit å teste med jevne mellomrom at dialekta fortsatt er på plass. I tillegg begynner kalenderen min å bli proppfull av nye eventyr, spesielt en god del danseeventyr. Danseeventyr er de beste. Neste helg er det Lindyboost med Ali og Katja fra Tyskland, det er bare to uker til jeg drar på Good Night Sweetheart i London, deretter er det en liten uke til jeg setter kurs mot Argentina, og etter det går det slag i slag med Vintage Spring Night, Another Lindy Festival og helt plutselig er det sommer og Herräng. Innimellom der har jeg så lyst til å ta en bittebitteliten tur til Barcelona, muligens en tur som sammenfaller med arrangeringen av European Swing Championship i favorittbyen min. Charlie and the Charleston Chicks (dvs. Charlotte, Cathrine og meg) er også i gang igjen med planlegging av neste koreografi, ser frem til litt for tidlige morgener på idrettsbygget igjen. Og, i år blir første gang på lenge jeg ikke skal være bitter og alene på Valentine's Day. Jada, livet leker. Motivert av alt dette har jeg begynt å trene igjen, jula er offisielt over og jeg har skværet opp med tredemølla. Vi er nå venner igjen. Så, nå som jeg har fortalt hvor fantastisk jeg har det (jeg vet, hater når andre gjør det), håper jeg alle der ute har en fortreffelig februar.

Edit: Ca. 20 minutter etter at dette innlegget ble skrevet fant jeg 500 kroner på bakken. I rest my case.