Julens skyggeside

Herregud jeg er så mett! Konstant på grensen til kvalm, men dessert må man ha! Jeg bestiller skiføre og selvdisiplin til mandag, da jeg har noen kilo julestemning som i følge ryktet og erfaring legger seg rett på hofta. Frem til da går sjokoladeplatene ned på høykant. Skål!

24. desember

Julaften kan ikke rapporteres før siste rest av desserten er inntatt, alle pakker åpnet, og tankene på slutten av kvelden har samlet seg - derfor kommer siste post i årets bloggkalender i dag. Julaften 2010 startet tradisjonelt med personlig vekking av lillesøster klokka 9, trøtte øyne, vage minner om rasling i fotenden av senga en gang i morgentimene, gleden over å se en fullstappet julestrømpe på dyna, for så å ta med seg herligheten (både julestrømpa og dyna) opp i sofaen. På TVen venter en tilsynelatende endeløs kavalkade av barndomsminner, og mellom Mikkes Jul og Reisen til julestjernen får man tid til årets beste lunsj (julestrømpa fungerer ofte som frokost): Mammas hjemmelagede sylte! Herlighet, så godt.
Sylte og julebrus --> Siri og Linn = Happy campers.
Mamma var på jobb på dagen, så jeg fikk det ærefulle ansvar å skjære den. Det smakte helt fortreffelig i år også. Reisen til julestjernen innfridde som vanlig, Sonja fant julestjernen og han lille gutten sa "Trrrrrrekkoppbil!", da er jeg fornøyd.

Da mamma kom hjem var det siste innspurt på pynten i huset, pappa begynte på middagen, slekt og naboer kom på besøk. Til slutt kom mormor og morfar fra det svære utland, og plutselig var det på tide å få på seg finstasen og gå løs på det som hvert år ender med fullstendig immobilitet: ribbe og pølse. Det er bare i jula det smaker så godt, og da smaker det til gjengjeld helt fantastisk. En annen litt spesiell Nybakk-tradisjon er rips til dessert i tillegg til den vanlige riskremen. Vi sparer alltid igjen en porsjon fra sommeren, og tradisjon tro trøkker vi nedpå litt ekstra, det er jo jul.

Så til kveldens store begivenhet: pakkeåpning! Jeg og Siri har overtatt ansvaret for rettferdig fordeling etter at nissen sluttet å komme, og det hele gikk nesten fredfullt og ansvarlig for seg. Første pakka vi åpnet var hver vår pysj fra tante. "Flaks!" ropte vi, og løp og byttet de nå ubehagelig trange kjolene mot noe slightly more comfortable. I år er tydeligvis pysjens år, da vi i løpet av kvelden fikk ikke mindre enn tre hver. Man vet aldri når man får brukt for en pysj! I tillegg fikk jeg en del konsumerabler, både i flytende og fast form, søtt og sterkt (inkludert latterlige mengder sjokolade). Jeg er også nå stolt eier av termos og hendige kaffekopper, øredobber, skjerf, votter, hansker, tøfler, klokke, kokebok, øyevippetang, sengetøy, håndklær, bestikk og en betydelig slump penger. Fornøyd? I aller høyeste grad. Helt utslitt av maten og spenningen datt jeg utslitt i seng før 12. Tradisjonen tro var det filmmaraton i pysj i dag tidlig. God jul, indeed.

Dagens kalenderpakke: Shrek 4 på DVD
Dagens julesang: En Stjerne Skinner i Natt (Spotify)

23. desember

Og... der! kom julefølelsen. Juletreet er pynta, Grevinnen og Hovmesteren har kjørt same procedure as every year, og Home Alone står på i bakgrunnen mens jeg nyter en iskald brun julebrus på glassflaske - Lykke!

Dagen har bestått i farting hit og dit for å få alt på stell, gaver skal leveres, innkjøp skal gjøres, marsipan skal rulles, hunder skal bandasjeres og kropper skal soles. Det er jo tross alt jul. Snart er det på tide å ta en dusj og finne senga, men tradisjon tro har jeg fortsatt noen siste pakker og pakke inn. Ingen jul uten skippertak i siste liten! :)

God jul alle sammen!

Dagens kalenderpakke: Pjær Robær sports-BH.
Dagens julesang: O jul med din glede (Spotify)

21. og 22. desember

I natt klokka 00.39 snudde solen. Fra og med i dag blir dagene lenger, og det går mot lysere tider. Det er godt å vite. Det er også godt å vite at jeg ikke er fullstendig udugelig i spansk likevel, fikk resultatet på den eksamen jeg trodde jeg hadde gjort det dårligst på i dag, og jeg tror NTNU må fylle opp toppkarakterkvota si - jeg fikk A! Fatter ikke hva som skjer, men jeg klager ikke, for en fantastisk følelse. De andre resultatene er ikke klare før over jul, så nå kan jeg ta ordentlig ferie med gooood samvittighet. Mangler bare siste husvasken og juleverksted og juletrepynting og gavelevering i morgen. Dagen før dagen. Jeg gleder meg nesten mer til Grevinnen og Hovmesteren i morgenkveld da alt er klart og å legge meg nydusjet i rent sengetøy med barnlig glede og spenthet i magen enn selve julaften. Betyr det at jeg begynner å bli voksen, eller at jeg fortsatt er barnslig?

I går og i dag har jeg jobbet, juletrafikken inntar Esso, woohoo! Ellers har jeg brukt mye tid på å banne til PCen. Og å lese på damnyouautocorrect.com. Og å pakke gaver. Det er et hardt liv.

Dagens kalenderpakke: Undertøy. Gårsdagens kalenderpakke: Ingen! Urutt, mor.
Dagens og gårsdagens julesang: Fairytale of New York (Spotify)

20. desember

I dag ble jeg 12 500,- fattigere. Sparekontoen min simpelthen forsvant. Hvordan fikk jeg til det sier du? Kræsjet bilen? Niks. Kjøpt meg bil å kræsje? Niks. Kjøpt meg mac? Nei dessverre. Gått til innkjøp av et års forbruk av sjokolade? Nei. Leid hytte i Trysil for juleferien? Njet. Luftballongtur? Nope, men nå begynner vi å nærme oss. Fly til London og til Buenos Aires er riktig svar. 12 500,- for å komme seg fra A til B. Og fra B til A igjen. Så fra A til C til D, deretter fra D til E til A. Au.

I dag var det atter tid for den tradisjonelle julemiddagen med Medier- og Kommunikasjongjengen hos tidenes vertinne Mari, og atter igjen var det en suksess. Så mye mat! Jeg smakte pinnekjøtt for første gang, and have I got news for you! Pinnekjøtt er ikke djevelens verk! Det er bare kjøtt på pinne. Og det er faktisk ganske godt.

Nå er det kvelden, jeg skal vaksineres i morgen tidlig. Sprøyte... Grøss.

Dagens kalenderpakke: Sokker
Dagens julesang: Little Drummer Boy (Spotify)

18. og 19. desember

Etter julebord og bålfest på fredag var det godt å starte lørdagen rolig i heimens fred og ro. Men intet godt kan vare evig - Maxi Storsenter, her kommer vi! 5 timer på kjøpesenter lørdagen før jul er psykisk og fysisk påkjenning uten like, men nå er 98% av julegavene i boks. Nå mangler det bare å få de i papir.

Som belønning for god shoppinginnsats og som feiring av lønn, eksamenskarakter og norsk seier i semifinalen, ble det nok en aften i festlig lag. Denne gangen endte det med bowling på Hamar. Jeg er elendig i bowling, men mer enn dugelig i airhockey, så jeg beholdt det gode humøret hele kvelden - helt til det var på tide å komme seg hjem. Man merker hvor deilig det er å bo sentralt når man er hjemme i bygda. 1,5 time i taxikø i -10 grader er ikke kult, aldri har varm kakao smakt så godt, og en håndtørker på toalettet skapt så mye begeistring. Å plassere frosne føtter på varmekablene i kjellergulvet en gang etter klokka 4 i natt var himmelsk.

Ikke fullt så himmelsk var det å våkne i dag tidlig, ikke helt fresh, ordne meg til jobb (selvfølgelig i hui og hast ettersom jeg forsov meg), kjøre de 20 minuttene det tar til Mykle på skikkelig drittføre, for så å få beskjed om at jeg ikke begynner før 1600 i dag. Til 2400! Krise. Ikke får jeg sett finalen i håndball-EM heller. Kaffe?

Dagens og gårsdagens kalenderpakke: Hårstrikker, Snap&Crackle
Dagens og gårsdagens julesang: Joy to the World (Spotify)

17. desember

Nå begynner det å skje litt. En høyst aktiv dag som begynte med juleverksted: klippe-lime-sy-og-sy, relativt fornøyd med resultatet. På kvelden hadde jeg noe så sjeldent som en dobbeltbooking i Åsbygda. What to do? Julebord med Esso, eller bålfest i Berget? Begge, selvfølgelig! Etter 2 timer med effektiv juleborddeltagelse (klemmerunde, 2 x spiserunde, talerunde, skålerunder), satte jeg kursen hjemover igjen, bytta til superundertøy, varma opp kroppen med litt swing i stua med'n far, pakka sekken med kaffe, bailey's og vin, og tusla kilometeren opp i Berget. 30-40 stk i termodress rundt et bål, latter og sang, sterkt i koppene og skyhøy harryfaktor. Ah, herlig. Jeg kunne observere gjennomgående bedre oppførsel i år enn enkelte andre år - ingen ble for intime med bålet, ingen delte ut knyttnever, og så vidt jeg kunne se var det ingen som gråt. Og da skal en ikke klage! Nærmere halv 4 var jeg i seng, godt fornøyd med kvelden, og etter et par skiver med nugatti og nærmere en liter iskald melk kjenner jeg meg klar for nye strabaser i kveld.

Dagens pakkekalender: Undertøy
Dagens julesang: Vårres Jul (Spotify)

16. desember

I dag kjente jeg det på meg da jeg våknet: i dag var dagen. Fysisk fostring, here I come. Jeg ødslet bare bort et par timer på dårlig TV før jeg dro på meg superundertøyet og turskoene og bega meg ut i snøføyken. Motivert? Ikke noe særlig. Snøen brukte 3,7 sekunder på å finne frem til sprekken mellom skjerfet og nakken. Kaldt. Snu? Men så møtte jeg bestefar i veien og ga ham en stor og god klem, og han fortalte meg at han hadde gått den vanlige runden sin på 4 km. Kan mannen på 74, kan jeg. Jeg bestemte meg for å gå langt, og det gjorde så godt i kroppen! Vakkert var det og - Snøkledd skog. Fuglekvitter. Skrensespor og rånebiler i grøfta. Ah, bygdeidyll. Nesten 1,5 time senere var jeg hos Line (litt over en mil hjemmefra). Jeg har ikke sett Line på nesten et år! Hun pakket snippsekken og forlot meg til fordel for Ævvstralia i januar, og er hjemme på sommerferie (huh?) fra desember til februar. Hun fortalte meg om mugg og klor i vannet, australsk kvalitets-TV og Australian Asians. Hyggelig gjensyn! :) Men ettersom denne improviserte langturen min ikke passet helt med planene om både dusj, polferd og julegavehandling før middag hos Stine klokka 6, fikk jeg det plutselig travelt og kom aldri til å rekke alt. Trodde jeg.

Herremin. Ikke nok med at juletilbudene starter i oktober, og handlegatene er julepyntet med allskens jallalys fra november, men i dag er det jammen meg nattåpent både i byen og på kjøpesenteret! Åpent til 24, du verden så praktisk. Etter en litt for stor porsjon tacopizza hos Stine ruslet vi ned i byen og tok en liten runde, og selv om jeg endte opp med litt til meg selv fant jeg julegavemateriale også. Gleder meg til fri kreativ utfoldelse, julemusikk og pepperkaker, nål og tråd, banning, sikkert litt blod, men høy feel-good-faktor under Linn Maris juleverksted i helga.

Dagens kalenderpakke: Sokker, lilla med sommerfugler.
Dagens julesang: Winter Wonderland (Spotify)

15. desember

Det finnes i grunn verre måter å tilbringe ferien sin på enn å stå opp en gang mellom 10 og 11, tusle rundt i morgenkåpa, få servert nytrakta kaffe, spise ferskt brød med nugatti på til frokost med et stort glass melk til, ha en stor, kosete hund som fotvarmer mens du slapper av med en god bok i sofaen. Ja, det finnes helt klart verre ting. Kroppen begynner å venne seg til feriemodus. Nå gjelder det bare å holde på godfølelsen og prøve å holde seg litt aktiv, veien fra koslig feriemodus til sofaslitende apatimodus kan være kort. I dag kjørte jeg bil igjen for første gang på 4 måneder, det innebærer at jeg også sang av full hals til dårlige radioschlægers for første gang på 4 måneder. Ingen hører meg i bilen. Hvis et tre faller i skogen, men ingen er der for å høre det, lager det da lyd? Hvis Linn synger i bilen, og ingen er der for å høre det, synger hun da falskt? Jeg og Christina Aguilera kan i kvantefysikkens tegn synge like fint når jeg synger i bilen, jeg tror det er det som kalles Schrödingers bil. Jeg sang i bilen på vei til Else i dag - vi koste oss med julebrus, noko attåt og håndballkamp. Stor stas.

Dagens kalenderpakke: Kinder Maxi.
Dagens julesang: White Christmas (Spotify)

14. desember

I dag var første ordentlige feriedag: jeg våknet klokka 10, men kunne med god samvittighet slappe av i 20 minutter til, jeg hadde absolutt ingenting plottet ned i agendaen i dag, og hadde hele huset for meg selv - hvilken potensielt fantastisk dag! Og hva har jeg brukt den til? Ingen verdens ting! Jeg har sett på day-time-TV og installert programvare på laptopen, that's it. Og jeg som skulle lese, ordne julegaver og spille gitar. Jeg skulle også gå på ski, men løypene er ikke oppkjørt enda. I morgen er nok en dag uten planer før på ettermiddagen. Å, så godt med ferie...

Dagens kalenderpakke: Sokker (svarte med gule ruter)
Dagens julesang: Jingle Bell Rock (Spotify)

12. og 13. desember

Om det er en dag i året jeg skulle ønske jeg jobbet i barnehage så er det 13. desember. Lucia-tog. Lys. Lussekatter. Barnesang. Åh, så koslig! Men nei, ingen Lucia-tog på meg i år. Lucia-buss er det nærmeste jeg kommer, jeg sitter på lavprisekspressen på vei hjem. Ingen lussekatter heller, men jeg har klementiner og pepperkaker. Heller ingen barnesang, men jeg har julestemning på spotify. OG, jeg har fungerende laptop. Takk, Svenn!

Lørdagen var en suksess, god stemning og bra folk. Downtown skuffer sjeldent. I går var siste dag i Trondheim dette tiåret, og for en fin dag det var. Med unntak av semi-frustrert pakking (jeg har for liten koffert og for mange ting) bestod dagen av ren hygge, god mat i godt lag, og dans med flotte folk. Jeg kjenner danseabstinensene allerede, nesten en måned uten! Hur ska det gå? Jeg ønsker meg en rift i the space-time-continuum og billett til The Snowball i julegave.

But you can't have it both in a bag and a backpack. Så dæ. Nå skal jeg kose meg med bok som ikke er pensum, det er lenge siden det. Utenfor de møkkete bussrutene ruller nydelig vinterlandskap forbi, og je skar hemmatt tell jul.. Mm.. :)

Gårsdagens og dagens kalenderpakke: Love Hearts, hårstrikker.
Gårsdagens og dagens julesang. Hemmatt tell jul, Driving Home for Christmas,

10. og 11. desember

Grunnet fortsatt mangel på PC blir det et kort innlegg i dag. Jeg sitter på vors med feststemte medstudenter, og bloggskriving på fest er visstnok ikke sosialt akseptabelt. Oh well. De to siste dagene har bestått av lesing, julegavehandling, kos, mer lesing, dans, mer julegavehandling, og i dag eksamen. Siste eksamen! Jeg har ferie! Hallelujah! Og nå skal jeg feire med brask og bram. Hurra! I morgen skal jeg pakke, danse, og på mandag drar jeg hjem! Åh, vad godt.

Hepp hepp!

Gårsdagens og dagens kalenderpakke: Drumstick, sokker.
Gårsdagens og dagens julesang: Feliz Navidad (Spotify)

8. og 9. desember

Jaaada. Så lenge holder jeg ord. Jeg glemte å skrive i går, men om jeg hadde husket det hadde jeg ikke hatt muligheten: begge laptopene jeg har i min besittelse har tatt kvelden. Litt krise. Litt godt. Har ikke tid til å bekymre meg for det enda, jeg har julegaver å kjøpe, jobb, og en eksamen til å lese til. I går var det ikke stort å melde uansett, jeg leste, hadde kollokvie, dro hjem, slappet av og koste meg med god mat i godt selskap.

Jeg sitter i skrivende stund på biblioteket på Dragvoll, nettopp ferdig med den siste spanskeksamen. Tror det gikk bra, selv om jeg begynte dagen med en liten krise, kom på mens jeg satt på bussen til Dragvoll at jeg hadde glemt ordbok. Ja, jeg vet. Så jeg hopper av bussen, tar en i motsatt retning, bruker 5 minutter på å banne til krypekøa som har dannet seg ved Moholt, innser at dette går ikke, går av, går på en som er på vei opp og forbereder meg på en skikkelig episk dårlig dag. Men jeg er så lur! Åhåhå, så lur jeg er. Jeg går på bokhandelen (som åpner kl. 9, samtidig som eksamen begynner), kjøper ordbok, spurter ned, tar eksamen (som forresten gikk overraskende bra), og leverer den igjen! Ja! Det var smart, cash refund, no harm done. Men jeg er tydeligvis ikke den første som har vært lur, SiT-Tapir-damen ser stygt på meg: "Da blir det en tilgodelapp på dæ da". Se ikke bort ifra at akkurat DU får en julegave derfra.

Nå skal jeg busse ned i byen og handle nettopp julegaver. Grugleder meg. Så venter jobb i kveld før siste lesesaldag i morgen.

Gårsdagens og dagens kalenderpakke: Hårstrikker og sokker (type gusjegrønne med sært mønster. Mamma: du eksperimenterer, jeg liker det).
Gårsdagens og dagens julesang: It's Beginning to Look alot Like Christmas (Spotify)

7. desember

Atter igjen installert på lesesalen med julemusikk og klementiner, og gleder meg til juleferie. Og til å sove. Jeg sov 3,5 time i natt. Kom hjem fra en helt ok kveld på jobb, og fant senga i relativt rimelig tid, men fikk bare ikke sove. Fjøsnissen i naboleiligheta hadde sin sedvanlige skypedate (som av en eller annen grunn må foregå mellom 00:00 og 03:00 på hverdager), og i motsetning til vanlige kvelder klarte jeg ikke å ignorere det og sovne. Jeg lå våken og irriterte meg til halv 3 før jeg til slutt kapitulerte og barrikaderte ørene med sov-i-ro, men allikevel lot søvnen vente på seg. Frustrert sjekket jeg klokka siste gang 03:09. Alarmen var satt til 06:30. Jadda. Utrolig nok våknet jeg halv 7, og det på en noe spesiell måte: ikke vet jeg hva jeg drømte, men min umiddelbare reaksjon på vekkeklokka var å raskt fjerne den ene oransje lydisolerende skumgummiproppen fra høyre øre og putte den i munnen. Jeg rakk å tygge to ganger før jeg var såpass våken at jeg skjønte hva som foregikk. Jeg var ekstra nøye med tannpussen ca 10 sekunder etterpå kan du si.

Bortsett fra litt større kvantum med kaffe enn vanlig er denne dagen som de fleste andre på Dragvoll. Jeg har kommet meg frem til den cubanske revolusjon, og nå begynner det nesten å bli spennende. Ute snør det. Det skal det visst gjøre en stund. Gleder meg til å finne frem langrennsskia igjen. Hørte forresten på radioen i går (klassikerkavalkaden de drar i gang på Radio Norge er redningen på Esso en stille mandagskveld) at norske barn er mer utakknemlige enn andre barn i deres ønskebrev til nissen. Ei jente hadde truet nissen med å sende ham hodelus i en konvolutt om hun ikke fikk "minst 2000 kr, stall til hesten, hund, katt, DVD-spiller, eller TV på rommet". En annen avsluttet brevet med "hvis jeg ikke får minst 3 ting av det jeg har ønsket meg vil jeg slutte å tro på deg. Og du vil få høre fra min advokat". Erremulig. Takk mamma og pappa, dere gjør en god jobb!

I dag blir mest sannsynlig siste lange dag på Dragvoll. I morgen kveld ler jeg, torsdag kveld jobber jeg, fredag kveld danser jeg, og lørdag kveld har jeg ferie. Når skal jeg handle julegaver?

Dagens kalenderpakke: Kvikk lunsj
Dagens julesang: Let it Snow! Let it Snow! Let it Snow!

Oppdatert ønskeliste

- Økt konsentrasjonsevne
- Pensumbok: Crónica de una muerte anunciada (Gabriel García Márquez)
- Serier på DVD: Glee, The office
- Penger
- Spotify Premium
- Kaffekopp type starbucks (stor, med lokk og termosfunksjon, gjerne dekorativ)
- Termos
- Macbook pro (Julenissen: jeg kan ta til takke med en vanlig macbook også)
- Sånn massasje/klø-innretning til hodet
- Klesplagg/hodeplagg som kan holde meg varm eller som gjør meg fin.
- Økt danseferdighet
- Øyevippetang
- Noe å ha på seg når man går på ski
- Fine varme skjerf
- Selvdisiplin
- Kokebøker med enkel, god, sunn mat. Det siste er ingen dealbreaker.
- Bøker: El juego del ángel (Carlos Rúiz Zafón), Shantaram (Gregory David Roberts), Oscar og den rosa damen, Mitt liv med Mozart (Eric-Emmanuel Schmitt), boken om Radioresepsjonen (Steinar og Tore Sagen, Bjarte Tjøstheim).
- Et lager til alle tingene jeg ikke får tatt med meg til ny hybel

6. desember

For en knallstart på dagen! Alarmen er satt til 06:30 og lagt på andre siden av bordet så jeg i alle fall delvis må opp av senga for å nå den. Når våkner jeg? 10:24. Herlig! Men utrolig nok fant jeg plass på lesesalen i dag og, men det er i feil lesesal, jeg føler meg uvelkommen, ikke hjemme, en fremmed, naken og sårbar. Oh well.

I går var jeg på swingcafé igjen, som jeg er hver søndag. 2 timer med omtrent non-stop dansing, herlig! Godt for kropp og sjel. Jeg tror jeg har lyst til å begynne å danse blues, det er ufattelig gøy og stilig å se på når det gjøres ordentlig, men kan fort blir kleint om det gjøres dårlig. Gleder meg sånn til Goodnight Sweetheart i London i februar, det blir så braaaa! Skulle ønske jeg kunne bruke mer tid på dansen, jeg vil bli awesome.

I kveld er det jobbings på planen, hurra! Da slipper jeg unna med å sitte her til halv seks. Mon tro om jeg kan forklare fragmenteringen av nasjonene i Latin-Amerika på 1800-tallet før den tid? Verdt et forsøk!

Dagens kalenderpakke: Sokker, type hvite med blomster.
Dagens julesang: All I Want for Christmas Is You (Spotify)

5. desember

Jeg kan sikkert komme på 1623 ting jeg heller vil gjøre enn å sitte her på Dragvoll på en søndag og lese om revolusjoner og diktaturer. Sove. Se en film. Hoppe tau. Få neglene revet av meg med tang... Skjerpings, Linn!

I går forlot jeg Dragvoll i 7-tida, vasket klær og fikk besøk av Charlotte og Cathrine. Vi drakk te og spiste smågodt mens vi så på artistgallaen for Leger uten grenser på TV2, og mens vi sladret og lo kjente vi litt på urettferdigheten i verden. Vi har det egentlig så godt. Å sitte her å surve over eksamen og noen uker i året da jeg ikke kan gjøre akkurat det jeg vil er så feil, så feil. Jeg har vann og mat og en varm seng. Gode venner og en familie som jeg skal tilbringe julen med. Jeg har muligheten til å utfolde meg kreativt, mulighet til å ytre egne meninger. Jeg bor i et land hvor jeg har rett på utdanning og pleie når jeg er syk. Jeg kan sove trygt hver natt uten frykt for krig eller naturkatastrofer. Jeg er så heldig, og alt for lite takknemlig. Jeg sier ikke at vi skal gå rundt med dårlig samvittighet for å leve godt, men det er lett å miste perspektiv i førjulshysteriet. Nyt adventstiden, og har du litt til overs så gi noe til noen som trenger det.

Dagens kalenderpakke: Undertøy.
Dagens julesang: Gje Meg Handa Di Venn (Spotify)

4. desember

Ny dag på Dragvoll, nye muligheter: Nye facebookstatuser å kommentere på, nye youtubevideoer å se. Haha, neida. Joda. Neida. Jeg prøver å lære meg Latin-Amerikas historie på rams, enda godt det er et så snevert tema da, som ikke inkluderer 20 lands forskjellige utvikling til forskjellig tid på forskjellige måter. Hey, wait a minute..

Men gladnyhet! Forandring i fremtidig bosituasjon: Enda så hyggelig det hadde vært å bo i Elvegata med HK takker jeg altså nei til det. Rart med det: 1,5 år uten noen hint om et billig bra sted å bo, og nå plutselig 2 tilbud. I januar/februar flytter jeg inn i Carl Johans gate 6, et nydelig kollektiv, sentralt, fint, hyggelig, billig, med badekar, terrasse, bod OG lagringsplass på loftet, passe stort rom med plass til å både sove og studere! Jeg er litt i ekstase faktisk, skal bo med verdens beste Bibi og ei etter sigende veldig hyggelig Therese. Stor stas!

Når jeg etterhvert innser at jeg ikke gjør mer nytte for meg på lesesalen (ganske snart tror jeg) skal jeg hjem og vaske klær og drikke te med Charlotte. Jeg lovet Charlotte å være flink studine frem til da. Tilbake til koloniseringstiden!

Dagens pakkekalender: Kinder Maxi (Mamma: keep'em coming!)
Dagens julesang: If I Could Wrap up a Kiss (Spotify)

3. desember

Etter gårsdagens eksamen bestemte jeg meg for å ta en liten pause fra å være flink, og gikk heller inn for å være glad. Hele kvelden i går og i hele dag har jeg bare kost meg. Herlig. I morgen er det blanke ark og fargestifter tell på Dragvoll. Du verden, ser ut som godfølelsen fra onsdag er tilbake, jeg liker'e.

Dagens kalenderpakke: Turkise sokker med sommerfulger
Dagens julesang: Baby, It's Cold Outside (Spotify)

2. desember

Oioioi. Gårsdagens godfølelse forsvant fort da jeg våknet klokken 7 i morges og innså at i dag var ekamensdag. Jeg hater eksamensdager. De er ikke som andre dager, på noen som helst måte. For det første står jeg opp alt for tidlig. Hvorfor? Fordi man ikke vil risikere å måtte ta taxi opp til Dragvoll. Resultat? Jeg har en hel time der jeg ikke har noe annet å gjøre enn å grue meg. Men klokka ble omsider 9 i dag også, og det viser seg at spansk grammatikk ikke er like hyggelig når man ikke har julemusikk på øret og skravle-/kaffepause hver time. Klokka ble ikke bare 9, den ble også 3, og da oppgaven var levert kjente jeg et stikk i kroppen i det jeg leverte den dårligste eksamensbesvarelsen as of yet. MEN! Gjort er gjort, spist er spist, jeg har spansk grammatikk over jul også og skal gjøre opp for det da. Nå skal jeg først feire at jeg er ferdig med denne eksamen, før jeg i morgen setter i gang med lesing til de to gjenstående. Skal det være en grandis og et glass hvitvin? Jatakk.

Dagens kalenderpakke: hårstrikker.
Dagens julesang: Deilig er jorden (Spotify)

1. desember

I dag er første desember! Herrejemini så herlig. Julebrus og julemusikk uten dårlig samvittighet. Jeg skulle fylle drivstoff (les: kaffe) i koppen min i sted og gikk gjennom cafésito hvor de spilte "Hark! The Herald Angels Sing", og plutselig slo det meg hvor koslig desember egentlig er. Det har vært kaldeste november på 222 år i Trondheim, men det gjør liksom ingenting når jeg har klementiner, julebrus og pakkekalender (takk mamma!) og relativ varme på lesesalen. Fordi jeg elsker advent (og litt fordi jeg prokrastinerer), og i et forsøk på å puste liv i en døende blogg blir linnterpretation nå en kalenderblogg. Nytt innlegg hver dag frem til jul. Oh joy!

Kanskje er jeg i så godt humør på grunn av gårsdagen? I går var jeg nemlig med på noe av det kosligste på lenge: kollektiv kveldsmat! Vi var en 17-18 lindyhoppere som samlet oss hos Tone, alle hadde med seg noe - hjemmebakt brød og rundstykker, ost, skinke, syltetøy, juice, grønnsaker, og Tone stilte med gløgg, kakao og pepperkaker. Makan til hygge, jeg merker en tradisjon in the making.

Dagens kalenderpakke: Hvite sokker med lilla striper.
Dagens julesang: Hark! The Herald Angels Sing (Spotify)

O eksamenstid med din glede

Jeg sitter i skrivende stund på favorittplassen på lesesalen, sånn midt i, der jeg potensielt kan bli distrahert av flest mulig folk. Det er lørdag og jeg har vært her siden 11. Jeg kan ikke huske sist jeg har vært så lite effektiv. Jeg har prøvd å forstå meg på spansk grammatikk, no es bueno. Så i stedet har jeg vært eksepsjonelt aktiv på facebook og youtube, alt er merkverdig underholdende i eksamenstiden. Mest sannsynlig har jeg vært til plage for de andre flittige studentene på lesesalen med hyppige latterutbrudd (selv om jeg prøver å fnise i stillhet).

Hva underholdes jeg av om dagen, tenker du? Mye rart. For eksempel dette, eller dette, eller det her. Jeg har også lest innbydelsen til årets julebord med esso ganske mange ganger, som utrolig nok har høy underholdningsverdi:

"Årets utgave av det myteommspunnede Myklejulebordet går av stabelen 17/12-2010 på Rica Olrud

Det blir julebuffet fra 2030 før vi trasker ned i baren hvor det serveres kaffe avec for de som er gamle nok, og julebrus til barna.

Denne kvelden er det Ole Ivars på Rica, noe vi hopper glatt over, og heller finner på noe annet gøy.

Foreløpig er det ingen plan på aktivitet etter Rica, det jobbes litt med en fest/nach ordning men vet ikke om vi kommer i mål med dette.
Hvis noen har anledning til å ha litt fest eller lignende etterpå så si ifra, hvis ikke blir det vel kanskje bytur eller at vi bare holder oss i baren på Rica.

Det skal vel kles litt pent til julebord, gutta stiller i dress eller noe som kan minne om dress.
Damene regner jeg med lever for slike anledninger så jeg sier ikke mer.
(I følge Kristian er maks lengde på skjørt = halvveis ned på låret)
Hvis noen skal ha med kone/mann/partner/elsker eller lignende må dette meddeles til meg innen kort tid og alt gjøres bindende.
(pris pr pers ca ca ca 650,- for de ”utenfor” Esso)

Av erfaring setter vi opp noen enkle kjøreregler:
-Vi holder oss samlet slik at ingen får fylleangst etterpå......
-Vi reserverer ikke rom, de som skulle få umiddelbare behov må gjøre nødvendige tiltak på egenhånd ifht dette.....
-Klær /undertøy og lignende som blir gjenglemt/borte står for den enkeltes risiko, leting gjøres på egenhånd...
-Krabbing i resepsjonen og omegn er ikke ønskelig, men kanskje vanskelig å unngå.....
-Slørete øyne og det beryktede kåteblikket bør holdes på ett akseptabelt nivå...
-Ved eventuelle ”blemmer” underveis gjelder Las Vegas regelen. What happends on julebord stays on julebord.

Vel møtt…"

Oh, the distractions.
Jeg skal jobbe litt på Mykle igjen i jula, det blir hyggelig, og utvilsomt litt travlere enn på Esso Strindheim, der kundene er hyggelige men få.

Det er ganske mange som har funnet veien hit i dag (Dragvoll altså), og skremmende mange som ikke har funnet veien hjem enda. Alle i en tilstand midt i mellom hysteri og apati. Jeg roer nervene (les: trøster meg) med tidligere nevnt underholdning, julemusikk og klementiner. Og sjokolade. Herrejemeni som jeg gleder meg til jul. Her er forresten ønskelista (også i år i tilfeldig rekkefølge, og vil bli oppdatert fortløpende):

- Penger
- Spotify Premium
- Kaffekopp type starbucks (stor, med lokk og termosfunksjon, gjerne dekorativ)
- Termos
- Macbook pro (Julenissen: jeg kan ta til takke med en vanlig macbook også)
- Sånn massasje/klø-innretning til hodet
- Klesplagg/hodeplagg som kan holde meg varm eller som gjør meg fin.
- Økt danseferdighet
- Øyevippetang
- Noe å ha på seg når man går på ski
- Fine varme skjerf
- Selvdisiplin
- Kokebøker med enkel, god, sunn mat. Det siste er ingen dealbreaker.
- Bøker: El juego del ángel (Carlos Rúiz Zafón), Shantaram (Gregory David Roberts), Oscar og den rosa damen, Mitt liv med Mozart (Eric-Emmanuel Schmitt), boken om Radioresepsjonen (Steinar og Tore Sagen, Bjarte Tjøstheim).
- Et lager til alle tingene jeg ikke får tatt med meg til ny hybel.

Ja forresten! Jeg flytter! Ut av Kjøpmannsgata 34 og aldri mer tilbake! Endelig flytter Mari ut fra hybelen hos Hans Kristian og jeg kan flytte inn. Dette vil finne sted sånn i januar/februar en gang, før jeg drar til Argentina. For de som ikke har hørt det drar jeg på en måneds reise til Sør-Amerika, 3-ukers spanskkurs i Buenos Aires i mars, det blir ikke å forakte. Jeg tar også en svipptur til London på Lindy Hop workshop. Aiaiai, det er mye å glede seg til.

Men først gleder jeg meg altså til jul! Bare tre eksamener står mellom meg og evig lykke! (Greit, det er kanskje mer midlertidig lykke, men evig høres så mye bedre ut.) Og for at jeg ikke skal gråte da eksamensresultatene er klare burde jeg vel komme meg tilbake til syntaksanalyse. Over og ut.

But but, it's not only only

Jeg hadde en lang og artig lunsj med Maiken i dag. Med to metaspråkfag på timeplanen kan man fort bli litt yrkesskadet, så denne humoren treffer muligens en litt snever målgruppe, men jeg skal i alle fall begynne å bruke direkte oversatte varianter av norske ordtak i min dagligtale og oppfordrer alle til å gjøre det samme.
"There's something cupcake about this."
"I don't think he has clean flour in his bag."
"You can't receive in both a bag and a backpack."
"... said the bride."
"... yes but me."
"You big world."

Hei, høst!

Ja-a, du. Da har nok en måned fløyet forbi, nesten uten at jeg har merket det. Trondheim har fått det velkjente høstpreget og stjålet tittelen som tidligere tilhørte Chicago. Fønvind, du liksom.

Hva har jeg gjort de fire siste ukene?
Jeg har vært flink student - allerede skrevet 5 semesteroppgaver, tilbragt flere sene dager (inkludert en søndag) på lesesalen, lest en spansk bok, sett dokumentarer om Latinamerika, drukket usunne mengder kaffe...
Jeg har jobbet, Esso Strindheim er betydelig roligere enn Esso Myklegard - det kan jeg like. Jeg har også vært på personalmøte/fest, der festen begynte før møtet. Hyggelig.
Jeg har gjenfunnet gitaristen i meg, hun er dårlig men entusiastisk.
Jeg har danset masse, lindy hop, jazz og boogie woogie.
Jeg har også begynt på argentinsk tango, og er frelst.
Jeg har begynt å drikke te. En te? Ja takk.
Jeg har fått beskjed om at Nicaragua-planene går i vasken, reserveplanen er under utredning.
Jeg har gått glipp av for mange episoder av Grey's Anatomy, og har nesten ikke sett på TV i det hele tatt.
Jeg har oppdaget Melissa Horn, fantastisk dame.
Jeg har prøvd å trene. Prøvd. Virkelig.
Jeg har kjøpt meg (billige rip-offs av) uggs, altså sko som ser ut som tøfler, er like behagelige som tøfler, og er omtrent like vanntette som tøfler. Nå kan vinteren bare komme.

Til helga kommer Siri Catrin, det blir skikkelig kos, hun skal være pakkeselet mitt mellom Trondheim og Åsbygda. Takk!

Early bird

Det er utrolig hva man får ut av dagen når man står opp klokka 04:45: Jeg har rukket å jobbe noen timer, lese exphil, trene, nyte sola, skrive en semesteroppgave, spise en bedre middag, og dusje. Klokka er 17, jeg har vært våken i 12 timer og skal fortsatt rekke å være med på quiz med linjeforeningen og teste argentinsk tango. Dette er så effektiv jeg får blitt, godt å utnytte en torsdags fulle potensial, men morgendagen blir nok hakket roligere. Takk og lov.

Kaninfor og sodd

Tilfeldig samtale mellom undertegnede og random Trondheim-original i oransj refleksdress på hjørnet av Dronningens og Munkegata (fyren på rundt 60 kommer opp ved siden av meg mens jeg krysser gata) :
"Ka det e du spis forno der du da, frøken?"
"Kyllingsalat fra Bunnpris"
"Va den dyr den?"
"Den boksen her kosta 50 kroner"
"Oij, fæmti krona for kajninfor?"
*nervøs latter* "Ja, det er kanskje litt dyrt. Men godt er det"
"Hah, nei æ kjøpe mæ no heller en boks mæ sodd æ ja!"
*mer nervøs latter da jeg oppdager at han har to tenner (en oppe og en nede)* "Ja.. det vettu.."
"Men du frøken! Du ska itj ha litt sodd da?" *mannen drar frem en halvliter colaflaske med lysebrunt grums fra jakkelommen* "Dejn her har æ laga sjøl!"
"Heh, ellers takk du, jeg nøyer meg med kaninforet mitt jeg"
"Jaja, frøken, mer te mæ, ha en fin dag da!"
Jo takk, ligeså.

Sommer, hvor ble du av?

Ojsann. Plutselig var både juli og august over gitt! Jeg skal ikke engang påstå at jeg har vært så travel at jeg ikke har hatt tid til å skrive, for det har vært noen late dager også, men blogging har det alså ikke blitt noe av. Men sommeren bestod (som planlagt) av en del timer bak kassa på Esso, en del timer i bil, fjellklatring i vakre omgivelser med innslag av panikk og akutt høydeskrekk, mange sene kvelder i danseparadis og noen skikkelig gode stunder på Harasjøen. I tillegg har jeg prøvd for tredje eller fjerde gang å lese Sofies Verden, nok et mislykket forsøk. Exphil skal bli gøy.

Jeg er forresten i gang med andre året ved universitetet, og det har vært en hard start med fadderuke, å være fadder er ikke bare-bare. Leveren og jeg er ikke helt på talefot om dagen. Men bare en helg igjen nå, så er jeg i gang med spanskundervisning, skal blir artig å se om jeg klarer å henge med, spesielt da foreleseren introduserer kurset med "om du kun har hatt spansk på videregående kan det bli et hardt semester". Jeg har ikke hatt spansk på videregående engang.

Det skal bli godt å komme ordentlig i gang igjen, med dans og trening også. Etter den fantastiske uka på dansecamp i Herräng er jeg bare mer forelsket i Lindy Hop, for en dans, for en camp, for en gjeng! Jeg begynner på instruktørkurset i høst så jeg får spredt det glade budskap.

I dag er det hviledag i en intens fadderuke før siste inspurt i helga, etter det er det all work and no play og jeg har plenty av tid til å skrive innlegg her. Sommerferien er offisielt over for meg og linnterpretation, det samme er sommerværet, så i dag blir det innekos. Hej!

Sommerferie

Det er når man tror at tiden går saktest at man plutselig innser at den har gått kjempefort. Etter mange lange dager med bøkene på Dragvoll kan jeg endelig nyte en lang sommerferie. Jeg er nå hjemme i Åsbygda hvor nesten alt er som før. Vi mangler en katt (Pus, hvis du leser dette: kom hjem!!), men sommerværet er hvertfall på plass: regn. Men neste uke er det spådd kjempevær, og denne helga jobber jeg læll, så livet er helt greit. Dessuten er regn en lettelse for oss pollenallergikere. Men ja, jeg har begynt å jobbe på Esso igjen. Jeg som sa jeg aldri skulle sette min fot der igjen da jeg slutta i fjor sommer, men jeg trenger penga. Skikkelig. Og det er en fantastisk arbeidsplass sånn i den store sammenhengen, egentlig. Jeg har nå nesten spikra ferieplanene for sommeren: Helgen 18.-20. juni toger jeg til Drammen for å feire Mari som har bursdag, det blir god stemning! Så blir det jobbe-jobbe-jobbe i noen uker med forhåpentligvis litt strand- og slaraffenliv med gode venner innimellom før jeg drar til Herräng i Sverige for å danse Lindy Hop i uke 30. Det blir fantastisk. Så blir det fjols til fjells da hele familien helgen etter skal gå Besseggen. Det blir spektakulært (eller bare spetakkel?).

Hei hvor det går!

Gratulerer alle sammen med vel overstått nasjonaldag!

I og med at jeg nettopp kom hjem etter 12-timersdag på Dragvoll og skal prøve å skvise inn litt kvalitetstid med TVen blir dette et kort innlegg. Ikke at jeg har så mye å meddele heller egentlig, det går mye i lesing om dagen. Men jeg tok meg en herlig pause fra bøkene i helga da sommeren kom på en lynvisitt på søndag med over 20 grader og strålende sol. Sola var heller fraværende på mandag, men jeg hadde likevel en av de kosligste 17. mai feiringene noensinne. Trondheim er en bra by å feire nasjonaldag i, så mange vakre mennesker! og fine bunader, og god mat og rungende sang og latter. Champagnefrokost og flunkende ny linjeforeningsfane. Et eviglangt borgertog, engasjerte heiarop og god stemning. Avslapning med is, sjokolade og allsang på kvelden i godt lag. Et riktig så velkomment avbrekk i eksamenstresset.

Ellers har jeg akkurat betalt depositum for semesteret i Nicaragua. Bare 37 000,- igjen! Men, nå begynner frustrerte fruer og min offisielle relax-time. Snakkes!

På karaokejakt

Av og til hender det seg at man tar seg en edru lørdag, med gode venninner, god mat, gode historier, god stemning. Så drar man hjem. Akkurat på den tiden av lørdagskvelden da folk er som fullest tasser man gjennom Trondheims bykjerne og prøver å ignorere alle idiotene. Men så kommer man hjem, og oppdager at den største idioten av dem alle var han som lydisolerte Kjøpmannsgata 34 for noen-og-femti år siden. Klokka var litt på ett da jeg kom hjem og jeg gledet meg til å legge meg, hadde til og med lagt på rent sengetøy og kunne sove lenge i morgen. Men hva hører jeg da det stilner i heimen? Som om det hviskes i veggene, taket og gulvet samtidig hører jeg "Levva livet" akkurat så høyt at det er irriterende. Jeg hører hvert ord, og det er sånn passe surt - det er ikke Åge som synger. Jeg hiver meg opp og bestemmer meg for å være den kjipe nabokjerringa og banke på - men på hvilken dør? Jeg aner ikke hvor lyden kommer fra! Jeg stikker hodet ut i gangen, men av en eller annen grunn blir lyden svakere der. Jeg tusler ut i trappeoppgangen, spisser ørene, og det er som om Åge (les: elendig karaokesangeren) synger til meg fra alle kanter: "...men når det bles som verst på toppan, og galskapen får rå" - Faen! Opp eller ned? Jeg begynner en ellevill jakt, først opp til 5, der hører jeg ingenting. Jeg trodde jeg hadde funnet han i tredje etasjen, men det viste seg å være en TV som stod på litt høyt. Jeg gikk opp i min hybel igjen og la hodet på gulvet: "ÅåååÅÅåååÅ, leva livet" - det kom definitivt nedenfra. Innen jeg kom ned i andre var "Leva livet" ferdig, og noen hadde blitt forelska i læreren, men jeg visste fortsatt ikke hvor! Jeg var i ferd med å gi opp da en tanke slo meg - men nei det kunne ikke ... Kunne virkelig lyden bære fire etasjer opp fra andre siden av bygget? Jeg gikk ned i første etasje, ut døra og ut på gata og rundet hjørnet: så sannelig - et privat arrangement på Daniel's Pub i førsteetasjen av bygningen min var i full gang, og gjennom døren kunne jeg lese følgende på karaokeskjermen:
Hun er forelska i lærer'n oh-oh-oh
forelska i lærer'n oh-oh-oh
Hun er forelska i lærer'n
og ikke i meg
I og med at jakten min har vart i over en halvtime er det snart stengetid på Daniel's pub, og i skrivende stund hører jeg de siste melankolske, og meget falske, toner av "Hallelujah" ebbe ut. Hallelujah.

Vår?

Det er rart med det, hvordan tiden flyr. Og hvordan fly av og til ikke gjør det. Den siste måneden har jeg tenkt på å blogge mange ganger, men ikke gjort det. Men i dag, med vinen fra i går i bakhodet, morgenkåpen rundt kroppen og kaffe i koppen, kjenner jeg kallet. Det er liksom ikke mye annet å gjøre, det snør. Nå som jeg endelig har fått luft i sykkeldekkene kommer selvfølgelig snøen tilbake. Takk Island! Uansett, det har skjedd litt av hvert siden sist. Jeg har blant annet vært på en meget hyggelig roadtrip/hyttetur, jeg og mange av mine venner har blitt et år eldre og feiret deretter, jeg har storkost meg på påskeferie hjemme (trass i dårlig påskevær), jeg har levert min siste semesteroppgave for i år, jeg har danset masse, og jeg tror jammen meg jeg har bestemt meg for hvor jeg vil studere neste vår. Våren 2011 vil jeg reise med Kulturstudier til Leon i Nicaragua og studere spansk. Studiet passer meg perfekt, og Leon er så annerledes fra noe sted jeg har vært før, jeg er skikkelig gira. Ellers er jeg gira på dans om dagen, det ser ut til at jeg blir deltager på Herräng Dance Camp i Sverige i sommer, det blir kul. Frem til da har jeg litt og gjøre, jeg må jobbe og spare penger og det skal leses til 3 eksamener. Hau. Jeg begynner på mandag. Jeg lover.

Ut på tur, aldri sur!

Den siste uka har det regna så og si konstant. Gradestokken har vippet rundt null om natta så regnet fryser på bakken. Så jeg sklir rundt i støvlene mine i regnet, og tenker at det eneste positive er at snøen regner bort, og da er det snart vår. Men så begynner det jaggu meg å snø igjen! Som om ikke det var nok har jeg en semesteroppgave jeg skulle begynt på, og som bestilt blir jeg selvfølgelig sylte forkjøla. Otrivin og doc er mine nye bestevenner, og jeg får stygge blikk på lesesalen og i auditoriet der jeg snufser og hoster og lager andre godlyder som hører med en helt ekstrem slimproduksjon. Men henger jeg med hodet av den grunn? Håhåneidu! For jeg skal til Skeikampen på hyttetur i morgen med 8 flotte frøkner! Vi har leid oss biler, pakker brettspill, langrennski og superundertøy og okkuperer hytta til familien Stemsrud i helgen. Gud, hvor kos det skal bli! Marte har skrytt på seg at hun skal imponere med kokkeferdigheter på lørdag, vinen ligger klar i kofferten, og jeg gleder meg til en helg i godt lag hvor snøen har riktig farge. Ønsker alle en god helg! :)

Sjokoladesøstrene

Jeg har hatt en så fantastisk flott uke! Takk til lillesøster for godt selskap og mye moro. Søstrene Nybakk har vært kreative, sportslige, late, fråtsende, kvalme, oppgitte, men for det meste unaturlig lykkelige, mye takket være Nidars fabrikkutsalg. Disse fem dagene har gått med til å shoppe, spise, lage lommebøker av melkekartonger, spise, jogge, spise, irritere oss over naboene, spille brettspill, spise, curling, TV og film, og spise. Alle disse aktivitetene har for det meste blitt utført mellom eller under latterkramper. Nå sitter sørsteren på bussen hjem, og jeg sitter i den veldig tomme og stille hybelen min og gleder meg til påsken...

Jeg fikk feriepengene mine i dag! Jesus og Maria, det kunne ikke vært bedre timet, jeg var blakkere enn blakkest da Esso hørte mine bønner og slengte over 15 lapper. Takk! I kveld skal Line og Maris 21-årsdager feires, hurramegrundt, det blir bra!

Hvem f... er Pølsa?

Det er lørdag, nærmere bestemt joggebukselørdag, i Kjøpmannsgata i dag. Det er joggebukselørdag med taco, smågodt, film og selvfølgelig: OL. Bare en uke igjen, hurra! Neida. OL er ikke bare bare, man skal ikke kimse med OL. OL engasjerer folket, og de 21. olympiske vinterleker skulle jo bli så sabla fantastisk! Vi skulle ta alle medaljene, Petter Northug skulle seile inn til førsteplass både tre og fire ganger, og nok en gang skulle vi vise verden at Norge, Norge er vintersportens riktige hjemland. Men den gang ei. På onsdag stod det på forsiden av Dagbladet eller VG (eller Se&Hør eller TOPP eller hva det nå var, samme innhold - blankere ark) at landets idrettsutøvere hadde ikke mindre enn knust Kronprins Haakons medaljehåp! Makan... "Ikke for å stresse dere gutta, men tar dere ikke gull nå kommer vår neste konge til å gråte". Men da kan Hans Høyhet trøste seg med at det er jo ikke idrettsutøvernes skyld at de ikke går fort nok på ski. Det er været! Eller smørerne! Arrangørene! Mullah Krekar! Det er egentlig ikke så farlig hvem eller hva sin skyld det er, men nordmenn er født med ski på beina, så det er hvertfall ikke vår feil. Og nå har folk og media gjemt vekk pekefingeren, og jubler i stedet, for jammen ser det ikke nå ut til å bli et helt ållreit OL læll.

Jeg må innrømme at jeg er under gjennomsnittet interessert i sport på TV, spesielt når det blir 500 timer med det i løpet av noen uker. Jeg er av typen som ser de siste 5 minuttene av 3-mila for eksempel, jeg later som om jeg vet hvem "Pølsa" er når OL-praten er i gang, og jeg er mer interessert i buksene til det norske curlinglaget enn spill-taktikken deres. Jeg gleder meg til sommeren, jeg.

De Flotte Åtte

Eeeendelig har jeg fått tak i CDen med gullbildene på, og se så flotte vi er!
Takk til Marte, Erika, Kaja, Mari, Mari, Line og Oda for en artig dag i studio, og et knallbra semester, ser frem til mange flere! :) Og takk til Turi Marte for kjempebra arbeid med bildene!

Opp og hopp

La meg fortelle hva som skjedde meg i går morges. Jeg bør begynne med å fortelle at både tirsdag og onsdag forsov jeg meg (ikke mye, og jeg hadde ikke tidlig undervisning, jeg tenkte bare å være litt ekstra effektiv, men det gikk ikke så bra). Med dette friskt i minne kom jeg sliten hjem onsdag kveld etter tre timer med dans, klokka ble nesten halv ett før jeg slukket lyset for å sove. Jeg hadde satt vekkeklokka på 06:30, så jeg skulle ha god tid før undervisning klokka 8. Jeg våkner brått, sjekker mobilen, og er glad og fornøyd over at jeg endelig klarte å ikke forsove meg. Jeg står opp, kler på meg, går på do, har på meg linser, og sminker meg. Jeg setter meg ned for å fortære det jeg anser som en god frokost om dagen: tre knekkebrød med hvitost og paprika og et glass appelsinjuice, og skrur på TVen, og er klar for litt God Morgen Norge. Jeg var for en gangs skyld i humør for å se teite-Signe og superjoviale-Huskeraldrihvahanheter prate i munnen på hverandre, og skrur på TV2. Men det er ikke teite-Signe som sitter der og snakker om røykeslutt. Det er McDreamy, og resten av Grey's Anatomy gjengen! Jeg synes det var veldig merkelig at de sendte Grey's-repriser klokka 7 om mårran, så jeg satte på Tekst-TV for å finne ut av dette. Og der stod det, gult på svart i øverste høyre hjørne - 02:16. Jeg hadde sovet under to timer, og innbilt meg at klokka var halv 7! Jeg var nesten på gråten mens jeg kledde av meg, tok av meg linser, ryddet vekk maten, og atter en gang la meg i senga. Ikke overrasket denne gangen våknet jeg av at jeg hadde forsovet meg litt over 8 - i går ble en laaaang dag.

On the road again

Du verden, hvor vidunderlig teknologien har blitt. Jeg sitter i skrivende stund i et relativt behagelig sete på lavprisekspressen og ser utover hutrende kalde, nydelige vinter-Norge. 25 kuldegrader er ikke så ille, så lenge jeg får sitte inne på en varm buss med PCen på bordet og The Baseballs på øra. Hvis jeg forteller meg selv mange nok ganger at dette er skikkelig koslig, så glemmer jeg kanskje litt at det er like forbanna trist hver gang å reise fra familie og venner i hjembygda. Spesielt med tanke på at enkelte venner ikke kommer til å være der neste gang jeg kommer tilbake. Jeg synes Line Oustad kan gi beng i å flytte til andre siden av kloden, og jeg har vurdert å legge meg ned i protest på rullebanen på Gardermoen på onsdag. Når det er sagt skal jeg prøve å være litt mindre egoistisk, og ønske denne vakre, flotte jenta alt vel, og offentlig advare om at jeg skal gjøre alt i min makt for å komme og besøke a "down under" i løpet av de neste to årene.

Ellers kan jeg melde om god stemning i heimen i helga, og jeg fikk jammen meg unnagjort en skitur også, selv om dagens planlagte langrennseventyr ble avlyst da gradestokken viste 22 blå. Av dårlig samvittighet tar jeg derfor med meg skiene tilbake til Trondheim, og planlegger et nytt forsøk på å erobre Bymarka. Nå skal jeg lese litt Wuthering Heights og se vintersola leke på hvite fjelltopper, og fortelle meg selv om igjen og om igjen at ting kunne vært mye verre.

Januarregn og iskaffe

Jeg vet det er teit å klage på været. I følge sikre kilder i psykologistudiet er folk som klager på været, og andre ting vi ikke kan gjøre noe med, tristere mennesker enn mennesker som tar det med et smil. Men altså - regn i januar?! Nitrist. Snøen som er igjen er mørkebrun og minner mest om cola-slush. Jeg har hvite sko.

Min nye oppdagelse reddet dagen. Jeg stod nemlig opp kl. 06:10 i dag tidlig, og var på plass i auditorium D5 for å se "The Great Debaters" kl. 08:00. Det vil si, jeg var fysisk tilstede, men åndelig i dyp søvn, og Ragnhild foreslo kaffe. Jeg hater kaffe. Men jeg liker heller ikke te, og er en stor fan av iste, så jeg gjorde et kompromiss og prøvde iskaffen med sjokoladesmak. Alt som smaker sjokolade er A-okay i min bok, så boksen var tom på et kvarter, og enda et kvarter senere hoppet jeg i setet og følte egentlig for å løpe rundt bygget et par ganger. Riktignok var det stygge mengder sukker i den kaffen, så sunt er det definitivt ikke, dyrt er det også, men jeg tror det blir redningen for studentkarrieren min. Optimistisk som jeg ble av denne nye oppdagelsen fant jeg frem pulverkaffen mamma har satt igjen i skapet mitt og laget meg en kopp da jeg kom hjem. Vanlig kaffe er fortsatt æsj.

Uansett, om ikke iskaffe er sunt, så er iallefall planene for kvelden sunne: først en time kick off, så tre timer med dans. Tjohei!

Man lærer så lenge man lever

Jeg har lært mye de siste dagene. Jeg har lært at afterski er fantastisk morsomt, og at man blir svett av å hoppe og danse med boblebukse og superundertøy på. Jeg har lært at når fem jenter skal dusje på 2 timer blir det kaldt å dusje sist. Jeg har lært at å balansere ned VM-bakken i Åre dagen(e) derpå ikke er gøy. Jeg har lært at Åretur med linjeforeningen er underholdning på høyde med Paradise Hotel. Jeg har skjønt at fremtidens lærere kommer til å ha de beste julebordene. Jeg har lært at kofferten alltid kommer til å renne over, om man reiser for 4 dager eller 4 uker. Jeg har fått bekreftet at jeg er heldig som har så flotte folk rundt meg så vel som i hverdagen som i festligere anledninger. Jeg har lært at man mister stemmen etter 4 kvelder med høy allsangfaktor. Jeg har lært at det faktisk går ann å være god i yatzi, og at jeg er en dårlig taper. Jeg har lært at man kan bli usannsynelig støl uten å nødvendigvis gjøre noe særlig sportslig. Jeg vet nå at 4 dager med fest er maksgrensa til kroppen min. Jeg har også lært å skifte skrusikring.

Etter 5 lærerike dager med linjeforeningen i Åre er jeg helt utslått, men det var verdt det. Nå begynner den lange restitusjonen av min åndelige og fysiske tilstand, og jeg har noen harde måneder foran meg. Jeg må gjøre opp for 2 måneder med latskap og forfall, og starter tappert med kick-off og pensumbøkene i kveld.

Smil!

Ikke visste jeg at modell-livet var så slitsomt. Vi var i studio i 4 timer i dag, 4 timer med hårspray, ombytte, sminke, vindvifte, lys, stå rett, haka opp, smil, stå der, lenger til venstre, rett deg opp, armen i siden, se på meg, gjør ditt, gjør datt. Men herregud så gøy! 8 jenter troppet opp på Trondheim sentralstasjon i dag (de fleste mer eller mindre reduserte) og satte kursen mot Stjørdal. Der fant vi frem til et søtt lite fotostudio, hvor vi hadde avtalt gruppefotografering klokka 1, årets julegave til hverandre. Og 8 fantastiske jenter, bakfulle eller ei, i kombinasjon med en flink fotograflærling er nødt til å resultere i mange fantastiske bilder, gleder meg til å se dem!

Etter 4 timer med å se amazing ut (haha), og gårsdagens strabaser, er jeg dævvsliten. I går var det personalmøte med påfølgende fest i kjelleren på MaxTasty, med vin og øl på sjefens regning. Det var et lystig lag med trivelige folk, og resulterte i en dundrende hodepine for undertegnede i morges. Planen er nå å kare til meg den søvnen jeg kan før turen går til ski-og-øl-paradiset Åre på søndag. Du vet, en fotomodell trenger skjønnhetssøvnen sin. God natt!

Blåmandagen som ble babyrosa

Babyrosa er en fin, koslig farge, bare så det er klart.

Jeg ble vekket i morges klokken 06:40 av at Will Smith skriker partystarter i øret mitt, ringeklokka på mobilen funker med andre ord fortsatt, selv om selve telefonen hadde et lite sammenbrudd i helgen. Jeg prøvde å våkne med knekkebrød og juice, det fungerte sånn halvveis. Vel troende om at jeg var på vei til årets første givende, kunnskapsberikende forelesning, satte jeg kursen mot Dragvoll og var der litt over 8. Skuffelsen og forferdelsen var stor da det viste seg at det var ingen forelesning klokken 08:15 i dag tidlig; jeg har blitt berøvet av hvertfall 2-3 timers søvn, og vurderer å anmelde forholdet. Ingen god start på dagen altså. "Jaja" tenkte jeg (som jeg ofte gjør), "jeg får vel ta turen på Kiwi og kjøpe kylling, da". Det var tomt. De hadde bare kyllinglår, og det er noe av det mest lugubre jeg vet om. Ikke hadde de Q-melk heller, så jeg måtte kjøpe Tine, som er 1,20,- dyrere. Mandag-mårra-blues. Jeg leser litt fra pensum når jeg kommer hjem, og jeg liker ikke den første novellen vi skal ha forelesning om. Blåmandag. Så gikk den over til litt sånn lilla-aktig da blomkålsuppa jeg hadde til middag med baconterninger i viste seg å være kjempegod, og dagens sitcom-gullrekke på TV2/TVN var sånn passe morsom. Så fikk vi oppklart hvorfor det ikke var noen forelesning i dag: Det blir bare 3 forelesninger i dette faget i år (hvis i det hele tatt), og det blir ikke før sent i semsteret. Altså ser det ut til at jeg har fri mandager og fredager, og vips! så var jeg i topp humør da Mari lurte på om jeg og Line ville være med å se Sherlock Holmes. Jeg sier aldri nei takk til en dose Jude Law og andre trivelige folk. Filmen var bra, og beviser det jeg alltid har hatt en mistanke om: fjernkontrollen ble oppfunnet av en genial mann; syk og ond - ja - men genial.

Dagens moral: enhver blåmandag har altså potensiale til å bli babyrosa. Jeg håper i morgen blir gulltirsdag, jeg får eksamensresultater i morgen.

HurrA!

Januarsalg og semesterstart-stipend. Samtidig. Tilfeldig? Neppe. Jeg har brukt over 1500 kr. i dag. Ta det med ro, mamma, ikke bare på januarsalg! Faktisk gikk bare 250 kroner til et par sko og en digg hettejakke, resten ble brukt på å fylle opp fryseren og skap, og noen pensumbøker. Og en kakao på kafé med noen flotte folk jeg har savnet i ferien. Godt å se dem igjen, og gleder meg til å feire med dem i morgen. Og gjett om jeg skal feire med god samvittighet! Hvem fikk A på språkferdigheteksamen? Jeg og fem andre av totalt 195 kandidater kan juble over toppkarakter, og det fortjener en skål. God helg!

Lavtemperaturekspressen

Jeg sitter i skrivende stund i hybbisen i joggisen med tøfluser og fryser. Da jeg kom inn døra var det 8 grader inne! Men på grunn av den ekstremt kjølige reisen fra Hamar til Trondheim var det rene sydentemperaturen for meg. Visste du at lavprisekspressen stopper en halvtime på Kvam, så sjåføren skal få hvile seg, og i dette tilfelle, spise 4 toppede tallerkener fra buffeten på den lokale kroa? Det gjør den altså, og det er vel og bra, ettersom 7 timer uten å strekke på beina kan bli litt i overkant, MEN: visste du at sjåføren pleier å la bakdøra stå åpen i disse 30 minuttene? Selv om det er 27 minusgrader? Dette var jeg ikke klar over (ettersom det er helt sinnssvakt), og hadde riktignok kledd meg godt, men jeg hadde altså ikke termodressen på. Big mistake. Huge. Visste du at varmeanlegget i busser har en tendens til å slutte å fungere når gradestokken viser bortimot 30 kalde? Og spesielt da gradestokken viser bortimot 30 kalde INNE i bussen. Det er fire timer fra Kvam til Trondheim. Takkfordét, lavprisekspressen.

Gradestokken inne viser nå 15 grader, kakaoen er klar, og jeg er sååå glad for at jeg ønsket meg tøfler og lue til jul.

Godt nyttår!

Først og fremst vil jeg ønske alle sammen et riktig godt nyttår! Håper alle har hatt en like fin og bedagelig jul som meg. Som på alle andre fronter har jeg vært litt sløv også på blogg-fronten i julen. Jeg har rett og slett vært for opptatt med å stappe trynet med alt av god mat og søtsaker. Nå er julestrømpa tom, og uten en sjokolade i hver hånd kan jeg trykke litt på tastaturet igjen. Jeg har hatt en helt fantastisk, avslappende jul. Med unntak av noen få, tapre forsøk på skiturer og en dag med romjulssalg i Oslo har jeg egentlig ligget langflat på sofaen, sett film, lest Jane Austen og kost meg i tøffel-og-morgenkåpe-modus i godt lag. Noen festligheter ble det også tid til, og det var godt å se gode venner igjen.

Jeg kan med glede informere om at jeg fikk stort sett alt jeg ønsket meg i år, og mammas hjemmelagede sylte smakte like godt som alltid. 6. januar vender jeg nesen nordover igjen, og etter en lang og god ferie ser jeg frem til et nytt, spennende semester i Trondheim. Og hvis 2010 blir like fylt med latter, dans, fabelaktige mennesker og gode stunder som 2009 var, er jeg fornøyd :)