Sjokoladesøstrene

Jeg har hatt en så fantastisk flott uke! Takk til lillesøster for godt selskap og mye moro. Søstrene Nybakk har vært kreative, sportslige, late, fråtsende, kvalme, oppgitte, men for det meste unaturlig lykkelige, mye takket være Nidars fabrikkutsalg. Disse fem dagene har gått med til å shoppe, spise, lage lommebøker av melkekartonger, spise, jogge, spise, irritere oss over naboene, spille brettspill, spise, curling, TV og film, og spise. Alle disse aktivitetene har for det meste blitt utført mellom eller under latterkramper. Nå sitter sørsteren på bussen hjem, og jeg sitter i den veldig tomme og stille hybelen min og gleder meg til påsken...

Jeg fikk feriepengene mine i dag! Jesus og Maria, det kunne ikke vært bedre timet, jeg var blakkere enn blakkest da Esso hørte mine bønner og slengte over 15 lapper. Takk! I kveld skal Line og Maris 21-årsdager feires, hurramegrundt, det blir bra!

Hvem f... er Pølsa?

Det er lørdag, nærmere bestemt joggebukselørdag, i Kjøpmannsgata i dag. Det er joggebukselørdag med taco, smågodt, film og selvfølgelig: OL. Bare en uke igjen, hurra! Neida. OL er ikke bare bare, man skal ikke kimse med OL. OL engasjerer folket, og de 21. olympiske vinterleker skulle jo bli så sabla fantastisk! Vi skulle ta alle medaljene, Petter Northug skulle seile inn til førsteplass både tre og fire ganger, og nok en gang skulle vi vise verden at Norge, Norge er vintersportens riktige hjemland. Men den gang ei. På onsdag stod det på forsiden av Dagbladet eller VG (eller Se&Hør eller TOPP eller hva det nå var, samme innhold - blankere ark) at landets idrettsutøvere hadde ikke mindre enn knust Kronprins Haakons medaljehåp! Makan... "Ikke for å stresse dere gutta, men tar dere ikke gull nå kommer vår neste konge til å gråte". Men da kan Hans Høyhet trøste seg med at det er jo ikke idrettsutøvernes skyld at de ikke går fort nok på ski. Det er været! Eller smørerne! Arrangørene! Mullah Krekar! Det er egentlig ikke så farlig hvem eller hva sin skyld det er, men nordmenn er født med ski på beina, så det er hvertfall ikke vår feil. Og nå har folk og media gjemt vekk pekefingeren, og jubler i stedet, for jammen ser det ikke nå ut til å bli et helt ållreit OL læll.

Jeg må innrømme at jeg er under gjennomsnittet interessert i sport på TV, spesielt når det blir 500 timer med det i løpet av noen uker. Jeg er av typen som ser de siste 5 minuttene av 3-mila for eksempel, jeg later som om jeg vet hvem "Pølsa" er når OL-praten er i gang, og jeg er mer interessert i buksene til det norske curlinglaget enn spill-taktikken deres. Jeg gleder meg til sommeren, jeg.

De Flotte Åtte

Eeeendelig har jeg fått tak i CDen med gullbildene på, og se så flotte vi er!
Takk til Marte, Erika, Kaja, Mari, Mari, Line og Oda for en artig dag i studio, og et knallbra semester, ser frem til mange flere! :) Og takk til Turi Marte for kjempebra arbeid med bildene!

Opp og hopp

La meg fortelle hva som skjedde meg i går morges. Jeg bør begynne med å fortelle at både tirsdag og onsdag forsov jeg meg (ikke mye, og jeg hadde ikke tidlig undervisning, jeg tenkte bare å være litt ekstra effektiv, men det gikk ikke så bra). Med dette friskt i minne kom jeg sliten hjem onsdag kveld etter tre timer med dans, klokka ble nesten halv ett før jeg slukket lyset for å sove. Jeg hadde satt vekkeklokka på 06:30, så jeg skulle ha god tid før undervisning klokka 8. Jeg våkner brått, sjekker mobilen, og er glad og fornøyd over at jeg endelig klarte å ikke forsove meg. Jeg står opp, kler på meg, går på do, har på meg linser, og sminker meg. Jeg setter meg ned for å fortære det jeg anser som en god frokost om dagen: tre knekkebrød med hvitost og paprika og et glass appelsinjuice, og skrur på TVen, og er klar for litt God Morgen Norge. Jeg var for en gangs skyld i humør for å se teite-Signe og superjoviale-Huskeraldrihvahanheter prate i munnen på hverandre, og skrur på TV2. Men det er ikke teite-Signe som sitter der og snakker om røykeslutt. Det er McDreamy, og resten av Grey's Anatomy gjengen! Jeg synes det var veldig merkelig at de sendte Grey's-repriser klokka 7 om mårran, så jeg satte på Tekst-TV for å finne ut av dette. Og der stod det, gult på svart i øverste høyre hjørne - 02:16. Jeg hadde sovet under to timer, og innbilt meg at klokka var halv 7! Jeg var nesten på gråten mens jeg kledde av meg, tok av meg linser, ryddet vekk maten, og atter en gang la meg i senga. Ikke overrasket denne gangen våknet jeg av at jeg hadde forsovet meg litt over 8 - i går ble en laaaang dag.

On the road again

Du verden, hvor vidunderlig teknologien har blitt. Jeg sitter i skrivende stund i et relativt behagelig sete på lavprisekspressen og ser utover hutrende kalde, nydelige vinter-Norge. 25 kuldegrader er ikke så ille, så lenge jeg får sitte inne på en varm buss med PCen på bordet og The Baseballs på øra. Hvis jeg forteller meg selv mange nok ganger at dette er skikkelig koslig, så glemmer jeg kanskje litt at det er like forbanna trist hver gang å reise fra familie og venner i hjembygda. Spesielt med tanke på at enkelte venner ikke kommer til å være der neste gang jeg kommer tilbake. Jeg synes Line Oustad kan gi beng i å flytte til andre siden av kloden, og jeg har vurdert å legge meg ned i protest på rullebanen på Gardermoen på onsdag. Når det er sagt skal jeg prøve å være litt mindre egoistisk, og ønske denne vakre, flotte jenta alt vel, og offentlig advare om at jeg skal gjøre alt i min makt for å komme og besøke a "down under" i løpet av de neste to årene.

Ellers kan jeg melde om god stemning i heimen i helga, og jeg fikk jammen meg unnagjort en skitur også, selv om dagens planlagte langrennseventyr ble avlyst da gradestokken viste 22 blå. Av dårlig samvittighet tar jeg derfor med meg skiene tilbake til Trondheim, og planlegger et nytt forsøk på å erobre Bymarka. Nå skal jeg lese litt Wuthering Heights og se vintersola leke på hvite fjelltopper, og fortelle meg selv om igjen og om igjen at ting kunne vært mye verre.