Saturday, 5 March 2011
Helgeplaner
Nå er første uka med skole unnagjort, så nå setter jeg ut på første backpacking-eventyr! Billettene er bestilt, hostellet booket, og ferden går til Puerto Iguazu. Las Cataratas de Iguazu (fossefallene i Iguazu) ligger på grensen til Brazil, og er etter sigende helt fantastiske. Man kan dra på ekskursjoner med og uten guide på både argentinsk og brasiliansk side, noe jeg planlegger å gjøre. Jeg har planlagt denne turen ganske lenge, men håpet å finne noen å reise sammen med. Ettersom jeg har en 17 år gammel survete brasilianer og ei 40 år gammel amerikansk dame i klassen var det ikke mye å hente der, så jeg hang opp en lapp på skolen. På den fikk jeg respons av Andy fra Nord-Korea og Caitie fra USA, pluss at han ene nordmannen jeg møtte på konserten ville bli med, så nå er vi 4. Kjekt å ha selskap på en 18 timer lang busstur! Dette blir bra, bare jeg får pakket. Så.. Til verks!
Thursday, 3 March 2011
Hvilken dag er det i dag?
Jeg er på min 4. dag i Buenos Aires.
Dag 1 var slappe-av-og-nullstille-jetlag-dag.
Dag 2 var komme-i-gang-dag.
Dag 3 var gå-til-du-har-vondt-i-føttene-og-ta-bilder-dag.
Dag 4, i dag, har vært gjøre-ting-som-må-gjøres-dag.
Blant ting som måtte gjøres var:
- Ta en kopi av passet for å ha med seg rundt omkring. Å bli frastjålet passet er ikke ønskelig, da man kan risikere å måtte forlenge ferien med noen uker for egen regning. Man må ha med seg kopi av passet når man er ute og tusler fordi man mange steder må vise legitimasjon når man betaler med visa, og norske førerkort og bankkort med bilde no vale.
- Registrere meg for Herräng 2011, det blir riktig så fantastisk, herrejemini jeg gleder meg. To hele uker i lindy hop-land.
- Gjøre lekser for skolen her.
- Skrive oppgave for NTNU.
- Undersøke priser og prøve å finne billetter til turen til Iguazu. Jeg har fått med meg minst ett reisefølge! Hurra! Så får vi se om det dukker opp noen i morgen, har hengt opp plakat på skolen der jeg nærmest trygler folk om å bli med. Fingers crossed.
- Undersøke hvor i denne gigantbyen det lønner seg å dra for å shoppe. Det finnes ingen H&M her, ingen Top Shop, ingen Bershka, ingen Stradivarius. Men jeg skal vel klare å bruke opp noen kroner for det om.
- Trene. Jeg var ute og jogga en times tid, og el aire i Buenos Aires - no es bueno. Men jeg overlevde, selv i 24 varmegrader og forurensning.
I morgen er jeg klar for dag 5: gjøre-ting-jeg-ikke-burde-gjøre-dagen, altså shopping og middag på restaurant. Haha, ja, forresten. iFail. Jeg hadde glemt at jeg bare hadde bestilt seng hos vertsfamilie med frokost, altså ikke middag, så middagene mine til nå har bestått av frokostblanding. I dag avanserte jeg litt og spiste en stor lunsj i 2-tida på en buffet (som heter "Comida para llevar"- direkte oversatt: "Mat til å ta med") som ligger like ved skolen, så middag i dag har ikke vært nødvendig. Men i morgen skal jeg på kjøttjakt!
Nå er det dusj og seng, men slenger med noen relativt vilkårlig utvalgte bilder fra byvandringen i går:
Dag 1 var slappe-av-og-nullstille-jetlag-dag.
Dag 2 var komme-i-gang-dag.
Dag 3 var gå-til-du-har-vondt-i-føttene-og-ta-bilder-dag.
Dag 4, i dag, har vært gjøre-ting-som-må-gjøres-dag.
Blant ting som måtte gjøres var:
- Ta en kopi av passet for å ha med seg rundt omkring. Å bli frastjålet passet er ikke ønskelig, da man kan risikere å måtte forlenge ferien med noen uker for egen regning. Man må ha med seg kopi av passet når man er ute og tusler fordi man mange steder må vise legitimasjon når man betaler med visa, og norske førerkort og bankkort med bilde no vale.
- Registrere meg for Herräng 2011, det blir riktig så fantastisk, herrejemini jeg gleder meg. To hele uker i lindy hop-land.
- Gjøre lekser for skolen her.
- Skrive oppgave for NTNU.
- Undersøke priser og prøve å finne billetter til turen til Iguazu. Jeg har fått med meg minst ett reisefølge! Hurra! Så får vi se om det dukker opp noen i morgen, har hengt opp plakat på skolen der jeg nærmest trygler folk om å bli med. Fingers crossed.
- Undersøke hvor i denne gigantbyen det lønner seg å dra for å shoppe. Det finnes ingen H&M her, ingen Top Shop, ingen Bershka, ingen Stradivarius. Men jeg skal vel klare å bruke opp noen kroner for det om.
- Trene. Jeg var ute og jogga en times tid, og el aire i Buenos Aires - no es bueno. Men jeg overlevde, selv i 24 varmegrader og forurensning.
I morgen er jeg klar for dag 5: gjøre-ting-jeg-ikke-burde-gjøre-dagen, altså shopping og middag på restaurant. Haha, ja, forresten. iFail. Jeg hadde glemt at jeg bare hadde bestilt seng hos vertsfamilie med frokost, altså ikke middag, så middagene mine til nå har bestått av frokostblanding. I dag avanserte jeg litt og spiste en stor lunsj i 2-tida på en buffet (som heter "Comida para llevar"- direkte oversatt: "Mat til å ta med") som ligger like ved skolen, så middag i dag har ikke vært nødvendig. Men i morgen skal jeg på kjøttjakt!
Nå er det dusj og seng, men slenger med noen relativt vilkårlig utvalgte bilder fra byvandringen i går:
Politikk. Meninger. Demonstrasjoner. Folk som bryr seg. Det merkes.
Obelisken i sentrum. Ikke så fantastisk.
Oppgangen fra metroen til Plaza Italia.
Botanisk hage. Ikke særlig fantastisk, men noen få fine statuer. Som denne.
Og denne.
Monumento a los españoles.
Svær blomst i metall, vann, solnedgang, et kamera og en hobbyfotograf. Voilá.
Universidad de Buenos Aires, jusfakultetet.
Trafikk. Eksos. Biler. Mange biler. Kjør først, tut, se deg for etterpå.
Nydelig liten kirke.
Disse bildene og flere ligger også på facebook. Jeg kommer til å legge ut mesteparten der, mye enklere.
Buenas noches :)
Tuesday, 1 March 2011
Vel fremme
Linn hops the Atlantic! 13,5 timer på fly anbefales ikke, men jeg hadde et godt utvalg av filmer, en fantastisk utsikt over Paris etter avgang fra Charles de Gaulle og en nydelig soloppgang over skyene i det vi fløy over Brasil. En potensielt horribel flytur ble faktisk en ganske så hyggelig opplevelse. Jeg tror til og med jeg fikk 3-4 timer med søvn der oppe. Lenger ned kan du se noen av bildene tatt på reisen hit.
Sydenfølelsen kom umiddelbart. Med den usannsynlig store sekken på ryggen (som etter 13,5 time i sittende stilling virket mye tyngre, jeg var sikkert et artig syn), fant jeg sjåføren min. Han så ut akkurat slik jeg alltid har forestilt meg søte, gamle, søramerikanske menn. Sammen tuslet vi ut i sola og bort til bilen mens han "ooo"et og "aaa"et til at jeg hadde reist et helt døgn og at jeg kom fra ca andre siden av jorda. Varmen og lukten av storby var litt overveldende, så det passet egentlig helt greit at den hyggelige sjåføren snakket mer med mannen på radio enn med meg.
Vel fremme i det fine nabolaget hvor min vertsmor - Alicia - bor, ble jeg møtt av henne og det yngste barnebarnet hennes. Søteste lille jenta, Valentina. 3 år, mørke krøller, brune øyne. Helt nydelig. Synd jeg skremte vettet av henne med sekk på ryggen, sekk på magen, veske på skuldra og ustø spansk. Hun sa ikke et ord mens jeg var i rommet. Men Alicia er veldig hyggelig og skravler betydelig mer, og etter at jeg hadde slappet av noen timer viste hun meg rundt i nabolaget. Det hele virker relativt oversiktlig, men Buenos Aires er en Storby, så hvis jeg skal noe sted skriver hun alltid ned for meg hvordan jeg skal komme meg dit.
Det offentlige undergrunnstransportsystemet (wow, langt ord) her heter Subte, og er billig, effektivt og lett å forstå seg på. 20 minutter unna med Subte ligger skolen, like ved Plaza de Mayo. I dag skulle jeg møte opp klokka 8 for nivåevaluering. Jeg kom nesten for sent, jetlag-Linn har i tillegg blitt forkjøla, og hadde sååå lyst til å sove litt lenger i dag. Men jeg rakk det, og ble plassert i nivå C1, som jeg ærlig talt trodde lå hakket over mine kunnskaper. Etter de to første timene i dag tror jeg fortsatt det. Men det går bra! Dette nivået dreier seg mest om praktisk bruk av grammatikk i diskusjon, akkurat det jeg trenger til eksamen. Som forventet er lærerne hyggelige, hjelpsomme og flinke pedagoger, så jeg har trua.
Som nevnt har jeg blitt forkjøla, jeg begynner å ane et mønster: hurtige klimaforandringer og min kropp no funciona bien. Nesen renner og halsen er sår, om jeg har feber aner jeg ikke, men jeg var innom apoteket i sted og kom over noe genialt som jeg håper fungerer: en liten, søt pakke med te som kombinerer aspirin og c-vitaminer. Med sitronsmak. Omnomnom.
Også som forventet kommer det til å foregå en hel del organisert eller anbefalt av skolen utenom undervisningen, og det begynte i kveld med perkusjonkonsert: 17 trommeslagere på utendørsscene i fri utfoldelse (siste halvdel akkompagnert av bassist); et publikum på oppunder 1000 personer i denne relativt lille bakgården; litersglass med øl til 25 pesos (35 kroner, som er dyrt til øl i Argentina å være); og en mildt sagt liberal holdning til marijuana. Man kunne lukte hasjen, se den i dansebevegelsene og blikkene, og i køen for å komme inn ble vi tilbudt kjeks "especiales". No gracias. Jeg møtte noen nordmenn i køen som studerer her et semester, noen av de blir kanskje med til Iguazú i helgen. Det er kult. Yay.
Sydenfølelsen kom umiddelbart. Med den usannsynlig store sekken på ryggen (som etter 13,5 time i sittende stilling virket mye tyngre, jeg var sikkert et artig syn), fant jeg sjåføren min. Han så ut akkurat slik jeg alltid har forestilt meg søte, gamle, søramerikanske menn. Sammen tuslet vi ut i sola og bort til bilen mens han "ooo"et og "aaa"et til at jeg hadde reist et helt døgn og at jeg kom fra ca andre siden av jorda. Varmen og lukten av storby var litt overveldende, så det passet egentlig helt greit at den hyggelige sjåføren snakket mer med mannen på radio enn med meg.
Vel fremme i det fine nabolaget hvor min vertsmor - Alicia - bor, ble jeg møtt av henne og det yngste barnebarnet hennes. Søteste lille jenta, Valentina. 3 år, mørke krøller, brune øyne. Helt nydelig. Synd jeg skremte vettet av henne med sekk på ryggen, sekk på magen, veske på skuldra og ustø spansk. Hun sa ikke et ord mens jeg var i rommet. Men Alicia er veldig hyggelig og skravler betydelig mer, og etter at jeg hadde slappet av noen timer viste hun meg rundt i nabolaget. Det hele virker relativt oversiktlig, men Buenos Aires er en Storby, så hvis jeg skal noe sted skriver hun alltid ned for meg hvordan jeg skal komme meg dit.
Det offentlige undergrunnstransportsystemet (wow, langt ord) her heter Subte, og er billig, effektivt og lett å forstå seg på. 20 minutter unna med Subte ligger skolen, like ved Plaza de Mayo. I dag skulle jeg møte opp klokka 8 for nivåevaluering. Jeg kom nesten for sent, jetlag-Linn har i tillegg blitt forkjøla, og hadde sååå lyst til å sove litt lenger i dag. Men jeg rakk det, og ble plassert i nivå C1, som jeg ærlig talt trodde lå hakket over mine kunnskaper. Etter de to første timene i dag tror jeg fortsatt det. Men det går bra! Dette nivået dreier seg mest om praktisk bruk av grammatikk i diskusjon, akkurat det jeg trenger til eksamen. Som forventet er lærerne hyggelige, hjelpsomme og flinke pedagoger, så jeg har trua.
Som nevnt har jeg blitt forkjøla, jeg begynner å ane et mønster: hurtige klimaforandringer og min kropp no funciona bien. Nesen renner og halsen er sår, om jeg har feber aner jeg ikke, men jeg var innom apoteket i sted og kom over noe genialt som jeg håper fungerer: en liten, søt pakke med te som kombinerer aspirin og c-vitaminer. Med sitronsmak. Omnomnom.
Også som forventet kommer det til å foregå en hel del organisert eller anbefalt av skolen utenom undervisningen, og det begynte i kveld med perkusjonkonsert: 17 trommeslagere på utendørsscene i fri utfoldelse (siste halvdel akkompagnert av bassist); et publikum på oppunder 1000 personer i denne relativt lille bakgården; litersglass med øl til 25 pesos (35 kroner, som er dyrt til øl i Argentina å være); og en mildt sagt liberal holdning til marijuana. Man kunne lukte hasjen, se den i dansebevegelsene og blikkene, og i køen for å komme inn ble vi tilbudt kjeks "especiales". No gracias. Jeg møtte noen nordmenn i køen som studerer her et semester, noen av de blir kanskje med til Iguazú i helgen. Det er kult. Yay.
Charles de Gaulle, Paris. 4 timer med dødtid. Ta bildet av taket? Jah.
Ta bildet av doen? Jadda.
God morgen, Sør-Amerika!
Er det flere enn meg som hører åpningsmelodien til Løvenes Konge i hodet når man ser dette bildet?
Takk og lov for vindusplass på denne flyvningen.
Takk. Og. Lov.
Bilder av Buenos Aires kommer. Lover. Sightseeing i morgen. Wow, langt innlegg. Resultat av mange inntrykk, skulle ønske jeg kunne streame video direkte fra hjernen min, det er så mye å se, så mange detaljer og nyanser, fullstendig forskjellig fra det jeg er vant til. Fikk utdelt kart og et hefte med informasjon om byen i dag - om jeg vil kan jeg være travelt opptatt de neste tre ukene og fortsatt ikke få med meg alt. Gleder meg til å oppdage mer av Buenos Aires! Men, nuh er det dusj og natta. Buenas noches!
Saturday, 26 February 2011
"In case of evacuation, the aisle will be eliminated"
... sa flyvertinnen med fransk aksent på vei fra Amsterdam til Paris. Haha, søte damen. Hun ga meg øl. Visste du at når du flyr inn til Paris kan du se Eiffeltårnet helt klart i horisonten? Og at i mørket lyser det som et fyrtårn? Et lite øyeblikk fikk jeg lyst til å la Buenos Aires vente litt og ta en liten ferie i Paris. Men så kom jeg på flyplassen.
Åh, dødtid. Nå har jeg tre timer å slå ihjel på Charles de Gaulle, og bare 15 minutter gratis internett. Jeg kunne jo alltids ha handla litt på taxfree, men da det er Prada, Ralph Lauren, Swarovsky, Chaumet, Lacoste og Yves Saint Laurent som er utvalget spørs det om shoppingen får vente. Jeg liker ikke denne flyplassen. Den er snobbete og lukter dyr parfyme og stress. Det er lettere å kjøpe diamanter og haute couture enn å få kjøpt en flaske vann. Flyplassen er fin å se på, men forvirrende, sikkerhetsvaktene er sure og snakker ikke engelsk før du har sagt "excuse me?" minst 4 ganger, og jeg har lavt blodsukker. Jeg tror jeg skal trylle frem litt av sjokoladen jeg kjøpte på den mye kosligere flyplassen Schiphol, og kose meg med den og pensum frem til jeg skal forflyttes til neste flyplass. Forhåpentligvis får jeg sove litt på den 13 timer lange flyturen. God natt! :)
Åh, dødtid. Nå har jeg tre timer å slå ihjel på Charles de Gaulle, og bare 15 minutter gratis internett. Jeg kunne jo alltids ha handla litt på taxfree, men da det er Prada, Ralph Lauren, Swarovsky, Chaumet, Lacoste og Yves Saint Laurent som er utvalget spørs det om shoppingen får vente. Jeg liker ikke denne flyplassen. Den er snobbete og lukter dyr parfyme og stress. Det er lettere å kjøpe diamanter og haute couture enn å få kjøpt en flaske vann. Flyplassen er fin å se på, men forvirrende, sikkerhetsvaktene er sure og snakker ikke engelsk før du har sagt "excuse me?" minst 4 ganger, og jeg har lavt blodsukker. Jeg tror jeg skal trylle frem litt av sjokoladen jeg kjøpte på den mye kosligere flyplassen Schiphol, og kose meg med den og pensum frem til jeg skal forflyttes til neste flyplass. Forhåpentligvis får jeg sove litt på den 13 timer lange flyturen. God natt! :)
Linn goes South-America
Du verden som tiden flyr. Etter en fantastisk dansehelg i London forrige helg var det godt å komme hjem til deiligheten og hvile. Men gleden var kortvarig. Med hodet fullt av lindyteknikk og kroppen sår etter all dansingen var det bare å pakke ut, vaske klær, pakke ned, innse at prosjektet koffert er dødfødt, pakke ut igjen, låne seg en sekk med større volum enn kroppen som skal bære den, pakke ned igjen og sette kursen mot Buenos Aires. Jeg sitter i skrivende stund på Schiphol ved en kafé som selger sjokoladeklosser på størrelse med knyttneven min i løsvekt. Farlig. Men jeg er på vei! Ferden går videre via Paris og forventet ankomst i Buenos Aires er ca. halv 9 i morgen tidlig lokal tid. Argentina ligger fire timer bak norsk tid, så jeg skal være på reisefot i sånn ca. 26 timer. Backpackerlivet, gotta love it! Men jeg tror det blir verdt når jeg endelig er fremme, yr.no spår 26 grader og strålende sol på søndagen, jeg skal bo hos en enslig 60 år gammel engelsklærererinne i et velrespektert strøk i sentrum av Buenos Aires, jeg skal lære spansk og argentinsk tango, og argentinsk biff er visstnok nomnom for ein og ein kvar. Jeg tror jeg får det helt greit :)
Jeg skal prøve å få lastet opp noen bilder og oppdatere her med mer eller mindre jevne mellomrom, og så snart jeg er der nede skal jeg installere skype på nytt, så kan vi snakke om gamle da'ar og ta et glass vin. ¡Hasta luego!
Jeg skal prøve å få lastet opp noen bilder og oppdatere her med mer eller mindre jevne mellomrom, og så snart jeg er der nede skal jeg installere skype på nytt, så kan vi snakke om gamle da'ar og ta et glass vin. ¡Hasta luego!
Thursday, 10 February 2011
Linnfluensa
Jeg er syk. Huff a meg så syk jeg er. Oioioi. Det er så synd på meg. Auauau. Jeg tror det kan være dødelig. Alle rundt meg forsikrer meg om at det bare er en mild influensa og at det sikkert går over om et par dager, men hva vet vel de? Jeg holder senga i joggebuksa og ser på TV og spiser is, just in case, tilfelle min siste time skulle være kommet. Man vet jo aldri.
Å være syk er skikkelig kjipt. Helt forjævlig. Jeg hadde nok hatt det helt fryktelig om det ikke hadde vært for en liten liste med ting som forbedrer hverdagen:
- Joggebuksa. Det finnes bare én som virkelig fortjener den tittelen, dere vet hva jeg snakker om. Bare så synd den må vaskes innimellom.
- Dyna. Det er 24 grader på rommet mitt, og jeg fryser.
- Paracet. Var det 5 om dagen? Febernedsettende er sunt og digg.
- Te. Jeg ble anbefalt å gå på tefylla. Det har ikke gjort meg frisk, men det er veldig hyggelig å sitte under dyna og sippe til en svær kopp skogsbærte med honning.
- Bok. Jeg leste ferdig La Sombra del Viento av Carlos Ruiz Zafón i går. En av de beste bøkene jeg har lest. Så fort jeg er ferdig med pensum skal jeg lese oppfølgeren, El Juego del Ángel.
- Hjemmekinoanlegg. Jeg fikk første sesong av Glee på DVD, hva slår vel en high-school-comedy-musical-show-serie når man føler seg uggen? Gleede! Dessuten så jeg Black Swan i dag, en helt fantastisk grusom film. Anbefales.
- Svenn. Uvurderlig sykepleier, humørspreder og kokk.
- Bibi og hennes fantastiske diett. Hun spiser ikke brød, ris, eller poteter, men har ingen problemer med å servere vaniljeis any day of the week. Gjerne akkompagnert med smeltet sjokolade og peanøtter. M-m-m.
Så. For å oppsummere. Jeg er veldig, veldig syk. Dette kan være mitt siste innlegg. Farewell, earth! Men jeg har det altså helt greit for det om.
Å være syk er skikkelig kjipt. Helt forjævlig. Jeg hadde nok hatt det helt fryktelig om det ikke hadde vært for en liten liste med ting som forbedrer hverdagen:
- Joggebuksa. Det finnes bare én som virkelig fortjener den tittelen, dere vet hva jeg snakker om. Bare så synd den må vaskes innimellom.
- Dyna. Det er 24 grader på rommet mitt, og jeg fryser.
- Paracet. Var det 5 om dagen? Febernedsettende er sunt og digg.
- Te. Jeg ble anbefalt å gå på tefylla. Det har ikke gjort meg frisk, men det er veldig hyggelig å sitte under dyna og sippe til en svær kopp skogsbærte med honning.
- Bok. Jeg leste ferdig La Sombra del Viento av Carlos Ruiz Zafón i går. En av de beste bøkene jeg har lest. Så fort jeg er ferdig med pensum skal jeg lese oppfølgeren, El Juego del Ángel.
- Hjemmekinoanlegg. Jeg fikk første sesong av Glee på DVD, hva slår vel en high-school-comedy-musical-show-serie når man føler seg uggen? Gleede! Dessuten så jeg Black Swan i dag, en helt fantastisk grusom film. Anbefales.
- Svenn. Uvurderlig sykepleier, humørspreder og kokk.
- Bibi og hennes fantastiske diett. Hun spiser ikke brød, ris, eller poteter, men har ingen problemer med å servere vaniljeis any day of the week. Gjerne akkompagnert med smeltet sjokolade og peanøtter. M-m-m.
Så. For å oppsummere. Jeg er veldig, veldig syk. Dette kan være mitt siste innlegg. Farewell, earth! Men jeg har det altså helt greit for det om.
Thursday, 3 February 2011
Et "se-så-fabulous-livet-mitt-er"-innlegg.
Trondheim er så grått om dagen. Regn og is i uheldig harmoni. Men for meg er det vår! La meg bare få si, og dette sier jeg helt oppriktig, at 2011 ser ut til å bli et uvanlig godt år. For en start! Jeg stortrives i den nye deiligheten sammen med mine to flotte samboere Therese og Bibi, jeg er ferdig (FERDIG!) med Kjøpmannsgata 34. Bare det i seg selv gir meg grunn til å smile. I tillegg går det så det suser på skolen, jeg har et fag mindre i år, og de fagene jeg har trives jeg kjempegodt med. Jeg har en hel del tid til egen disposisjon, dessuten har vi 7 uker fri til eksamenslesing til våren, så jeg tror ikke Argentina skal komme i veien for studiene. I helgen som var var Line her, og 3xL hadde noen riktig så hyggelige dager. Greit å teste med jevne mellomrom at dialekta fortsatt er på plass. I tillegg begynner kalenderen min å bli proppfull av nye eventyr, spesielt en god del danseeventyr. Danseeventyr er de beste. Neste helg er det Lindyboost med Ali og Katja fra Tyskland, det er bare to uker til jeg drar på Good Night Sweetheart i London, deretter er det en liten uke til jeg setter kurs mot Argentina, og etter det går det slag i slag med Vintage Spring Night, Another Lindy Festival og helt plutselig er det sommer og Herräng. Innimellom der har jeg så lyst til å ta en bittebitteliten tur til Barcelona, muligens en tur som sammenfaller med arrangeringen av European Swing Championship i favorittbyen min. Charlie and the Charleston Chicks (dvs. Charlotte, Cathrine og meg) er også i gang igjen med planlegging av neste koreografi, ser frem til litt for tidlige morgener på idrettsbygget igjen. Og, i år blir første gang på lenge jeg ikke skal være bitter og alene på Valentine's Day. Jada, livet leker. Motivert av alt dette har jeg begynt å trene igjen, jula er offisielt over og jeg har skværet opp med tredemølla. Vi er nå venner igjen. Så, nå som jeg har fortalt hvor fantastisk jeg har det (jeg vet, hater når andre gjør det), håper jeg alle der ute har en fortreffelig februar.
Edit: Ca. 20 minutter etter at dette innlegget ble skrevet fant jeg 500 kroner på bakken. I rest my case.
Edit: Ca. 20 minutter etter at dette innlegget ble skrevet fant jeg 500 kroner på bakken. I rest my case.
Tuesday, 11 January 2011
Plutselig.
Plutselig var man tilbake i Trondheim. Plutselig godt nyttår! Plutselig var eksamensresultatene klare, og plutselig kunne man feire tre ganger A (og en C, men det var på ex.phil, og den snakker man plutselig ikke om). Plutselig skal man flytte, og da finner man plutselig ut at man har alt for mange eiendeler. Plutselig begynte januarsalget og da hadde man plutselig enda flere eiendeler. Mens man pakket og ryddet og bannet og forsøkte å leve blant pappesker og poser begynte plutselig hverdagen igjen, og plutselig befinner man seg på lesesalen med spanskspråklig litteratur og grammatikkoppgaver. Plutselig begynner ordet plutselig å høres absurd ut. Så da, helt plutselig, avslutter jeg dette innlegget. God tirsdagskveld!
Sunday, 26 December 2010
Julens skyggeside
Herregud jeg er så mett! Konstant på grensen til kvalm, men dessert må man ha! Jeg bestiller skiføre og selvdisiplin til mandag, da jeg har noen kilo julestemning som i følge ryktet og erfaring legger seg rett på hofta. Frem til da går sjokoladeplatene ned på høykant. Skål!
Saturday, 25 December 2010
24. desember
Julaften kan ikke rapporteres før siste rest av desserten er inntatt, alle pakker åpnet, og tankene på slutten av kvelden har samlet seg - derfor kommer siste post i årets bloggkalender i dag. Julaften 2010 startet tradisjonelt med personlig vekking av lillesøster klokka 9, trøtte øyne, vage minner om rasling i fotenden av senga en gang i morgentimene, gleden over å se en fullstappet julestrømpe på dyna, for så å ta med seg herligheten (både julestrømpa og dyna) opp i sofaen. På TVen venter en tilsynelatende endeløs kavalkade av barndomsminner, og mellom Mikkes Jul og Reisen til julestjernen får man tid til årets beste lunsj (julestrømpa fungerer ofte som frokost): Mammas hjemmelagede sylte! Herlighet, så godt.
Sylte og julebrus --> Siri og Linn = Happy campers.
Mamma var på jobb på dagen, så jeg fikk det ærefulle ansvar å skjære den. Det smakte helt fortreffelig i år også. Reisen til julestjernen innfridde som vanlig, Sonja fant julestjernen og han lille gutten sa "Trrrrrrekkoppbil!", da er jeg fornøyd.
Da mamma kom hjem var det siste innspurt på pynten i huset, pappa begynte på middagen, slekt og naboer kom på besøk. Til slutt kom mormor og morfar fra det svære utland, og plutselig var det på tide å få på seg finstasen og gå løs på det som hvert år ender med fullstendig immobilitet: ribbe og pølse. Det er bare i jula det smaker så godt, og da smaker det til gjengjeld helt fantastisk. En annen litt spesiell Nybakk-tradisjon er rips til dessert i tillegg til den vanlige riskremen. Vi sparer alltid igjen en porsjon fra sommeren, og tradisjon tro trøkker vi nedpå litt ekstra, det er jo jul.
Så til kveldens store begivenhet: pakkeåpning! Jeg og Siri har overtatt ansvaret for rettferdig fordeling etter at nissen sluttet å komme, og det hele gikk nesten fredfullt og ansvarlig for seg. Første pakka vi åpnet var hver vår pysj fra tante. "Flaks!" ropte vi, og løp og byttet de nå ubehagelig trange kjolene mot noe slightly more comfortable. I år er tydeligvis pysjens år, da vi i løpet av kvelden fikk ikke mindre enn tre hver. Man vet aldri når man får brukt for en pysj! I tillegg fikk jeg en del konsumerabler, både i flytende og fast form, søtt og sterkt (inkludert latterlige mengder sjokolade). Jeg er også nå stolt eier av termos og hendige kaffekopper, øredobber, skjerf, votter, hansker, tøfler, klokke, kokebok, øyevippetang, sengetøy, håndklær, bestikk og en betydelig slump penger. Fornøyd? I aller høyeste grad. Helt utslitt av maten og spenningen datt jeg utslitt i seng før 12. Tradisjonen tro var det filmmaraton i pysj i dag tidlig. God jul, indeed.
Dagens kalenderpakke: Shrek 4 på DVD
Dagens julesang: En Stjerne Skinner i Natt (Spotify)
Sylte og julebrus --> Siri og Linn = Happy campers.
Mamma var på jobb på dagen, så jeg fikk det ærefulle ansvar å skjære den. Det smakte helt fortreffelig i år også. Reisen til julestjernen innfridde som vanlig, Sonja fant julestjernen og han lille gutten sa "Trrrrrrekkoppbil!", da er jeg fornøyd.
Da mamma kom hjem var det siste innspurt på pynten i huset, pappa begynte på middagen, slekt og naboer kom på besøk. Til slutt kom mormor og morfar fra det svære utland, og plutselig var det på tide å få på seg finstasen og gå løs på det som hvert år ender med fullstendig immobilitet: ribbe og pølse. Det er bare i jula det smaker så godt, og da smaker det til gjengjeld helt fantastisk. En annen litt spesiell Nybakk-tradisjon er rips til dessert i tillegg til den vanlige riskremen. Vi sparer alltid igjen en porsjon fra sommeren, og tradisjon tro trøkker vi nedpå litt ekstra, det er jo jul.
Så til kveldens store begivenhet: pakkeåpning! Jeg og Siri har overtatt ansvaret for rettferdig fordeling etter at nissen sluttet å komme, og det hele gikk nesten fredfullt og ansvarlig for seg. Første pakka vi åpnet var hver vår pysj fra tante. "Flaks!" ropte vi, og løp og byttet de nå ubehagelig trange kjolene mot noe slightly more comfortable. I år er tydeligvis pysjens år, da vi i løpet av kvelden fikk ikke mindre enn tre hver. Man vet aldri når man får brukt for en pysj! I tillegg fikk jeg en del konsumerabler, både i flytende og fast form, søtt og sterkt (inkludert latterlige mengder sjokolade). Jeg er også nå stolt eier av termos og hendige kaffekopper, øredobber, skjerf, votter, hansker, tøfler, klokke, kokebok, øyevippetang, sengetøy, håndklær, bestikk og en betydelig slump penger. Fornøyd? I aller høyeste grad. Helt utslitt av maten og spenningen datt jeg utslitt i seng før 12. Tradisjonen tro var det filmmaraton i pysj i dag tidlig. God jul, indeed.
Dagens kalenderpakke: Shrek 4 på DVD
Dagens julesang: En Stjerne Skinner i Natt (Spotify)
Subscribe to:
Posts (Atom)