Blåmandagen som ble babyrosa

Babyrosa er en fin, koslig farge, bare så det er klart.

Jeg ble vekket i morges klokken 06:40 av at Will Smith skriker partystarter i øret mitt, ringeklokka på mobilen funker med andre ord fortsatt, selv om selve telefonen hadde et lite sammenbrudd i helgen. Jeg prøvde å våkne med knekkebrød og juice, det fungerte sånn halvveis. Vel troende om at jeg var på vei til årets første givende, kunnskapsberikende forelesning, satte jeg kursen mot Dragvoll og var der litt over 8. Skuffelsen og forferdelsen var stor da det viste seg at det var ingen forelesning klokken 08:15 i dag tidlig; jeg har blitt berøvet av hvertfall 2-3 timers søvn, og vurderer å anmelde forholdet. Ingen god start på dagen altså. "Jaja" tenkte jeg (som jeg ofte gjør), "jeg får vel ta turen på Kiwi og kjøpe kylling, da". Det var tomt. De hadde bare kyllinglår, og det er noe av det mest lugubre jeg vet om. Ikke hadde de Q-melk heller, så jeg måtte kjøpe Tine, som er 1,20,- dyrere. Mandag-mårra-blues. Jeg leser litt fra pensum når jeg kommer hjem, og jeg liker ikke den første novellen vi skal ha forelesning om. Blåmandag. Så gikk den over til litt sånn lilla-aktig da blomkålsuppa jeg hadde til middag med baconterninger i viste seg å være kjempegod, og dagens sitcom-gullrekke på TV2/TVN var sånn passe morsom. Så fikk vi oppklart hvorfor det ikke var noen forelesning i dag: Det blir bare 3 forelesninger i dette faget i år (hvis i det hele tatt), og det blir ikke før sent i semsteret. Altså ser det ut til at jeg har fri mandager og fredager, og vips! så var jeg i topp humør da Mari lurte på om jeg og Line ville være med å se Sherlock Holmes. Jeg sier aldri nei takk til en dose Jude Law og andre trivelige folk. Filmen var bra, og beviser det jeg alltid har hatt en mistanke om: fjernkontrollen ble oppfunnet av en genial mann; syk og ond - ja - men genial.

Dagens moral: enhver blåmandag har altså potensiale til å bli babyrosa. Jeg håper i morgen blir gulltirsdag, jeg får eksamensresultater i morgen.