IMITI

Da er UKA-11 over. Norges største kulturfestival har sust forbi like rundt ørene på meg, 25 dager med høy- og lavkultur i store monn. Jeg deltok på noe av det, og må si det har vært litt skuffende i år. Litt fordi jeg har vært opptatt og blakk, og har måttet velge bort en del ting. Men også litt fordi revyen var bare så som så, og fordi det var kun tre artister jeg kunne tenke meg å se, og fordi jeg bare dro for å se to av dem.

Det startet med et smell på promenadekonserten med Samfundets flere interne kor og orkester. Musikk fra Harry Potter, Løvenes Konge, Star Wars, Ringenes Herre, de store komponistene og andre godsaker, etterfulgt av åpningsfyrverkeriet og avduking av UKA-navnet: IMITI. UKA-navnet skal fungere på flere nivåer og reflektere kulturfestivalens og revyens innhold. Mnjæ. Programmet var allerede sluppet og billetter utsolgt, ytterst få av de til meg. David Guetta sier du? 600 kroner for å se en DJ spille sanger som andre synger? Ellers takk. Jeg kunne tenkt meg å se Robyn. Og Sivert Høyem. Men jeg måtte prioritere, og jeg er ganske fornøyd.

Melissa Horn var nydelig, som alltid. For et vakkert menneske, et musikalsk og poetisk talent. Er det musikk for halvtomme vinglass og tårer i øya? Ja. Men det er greit. Arve Tellefsen og Jørgen Larsen i Nidarosdomen var også en spesiell opplevelse. Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen var jo morsomme, men teltet i Dødens Dal egner seg ikke for den type show, vi med ståbillett til 250,- måtte stå på tå hele forestillingen for å se toppen av hodene deres på skjermene. Revyen var som sagt skuffende, men jeg hadde godt selskap, med lillesøsterbesøk og gulrotkake i en matboks på fanget, så det var penga verdt læll. To år til neste UKA!