Januarregn og iskaffe

Jeg vet det er teit å klage på været. I følge sikre kilder i psykologistudiet er folk som klager på været, og andre ting vi ikke kan gjøre noe med, tristere mennesker enn mennesker som tar det med et smil. Men altså - regn i januar?! Nitrist. Snøen som er igjen er mørkebrun og minner mest om cola-slush. Jeg har hvite sko.

Min nye oppdagelse reddet dagen. Jeg stod nemlig opp kl. 06:10 i dag tidlig, og var på plass i auditorium D5 for å se "The Great Debaters" kl. 08:00. Det vil si, jeg var fysisk tilstede, men åndelig i dyp søvn, og Ragnhild foreslo kaffe. Jeg hater kaffe. Men jeg liker heller ikke te, og er en stor fan av iste, så jeg gjorde et kompromiss og prøvde iskaffen med sjokoladesmak. Alt som smaker sjokolade er A-okay i min bok, så boksen var tom på et kvarter, og enda et kvarter senere hoppet jeg i setet og følte egentlig for å løpe rundt bygget et par ganger. Riktignok var det stygge mengder sukker i den kaffen, så sunt er det definitivt ikke, dyrt er det også, men jeg tror det blir redningen for studentkarrieren min. Optimistisk som jeg ble av denne nye oppdagelsen fant jeg frem pulverkaffen mamma har satt igjen i skapet mitt og laget meg en kopp da jeg kom hjem. Vanlig kaffe er fortsatt æsj.

Uansett, om ikke iskaffe er sunt, så er iallefall planene for kvelden sunne: først en time kick off, så tre timer med dans. Tjohei!

Man lærer så lenge man lever

Jeg har lært mye de siste dagene. Jeg har lært at afterski er fantastisk morsomt, og at man blir svett av å hoppe og danse med boblebukse og superundertøy på. Jeg har lært at når fem jenter skal dusje på 2 timer blir det kaldt å dusje sist. Jeg har lært at å balansere ned VM-bakken i Åre dagen(e) derpå ikke er gøy. Jeg har lært at Åretur med linjeforeningen er underholdning på høyde med Paradise Hotel. Jeg har skjønt at fremtidens lærere kommer til å ha de beste julebordene. Jeg har lært at kofferten alltid kommer til å renne over, om man reiser for 4 dager eller 4 uker. Jeg har fått bekreftet at jeg er heldig som har så flotte folk rundt meg så vel som i hverdagen som i festligere anledninger. Jeg har lært at man mister stemmen etter 4 kvelder med høy allsangfaktor. Jeg har lært at det faktisk går ann å være god i yatzi, og at jeg er en dårlig taper. Jeg har lært at man kan bli usannsynelig støl uten å nødvendigvis gjøre noe særlig sportslig. Jeg vet nå at 4 dager med fest er maksgrensa til kroppen min. Jeg har også lært å skifte skrusikring.

Etter 5 lærerike dager med linjeforeningen i Åre er jeg helt utslått, men det var verdt det. Nå begynner den lange restitusjonen av min åndelige og fysiske tilstand, og jeg har noen harde måneder foran meg. Jeg må gjøre opp for 2 måneder med latskap og forfall, og starter tappert med kick-off og pensumbøkene i kveld.

Smil!

Ikke visste jeg at modell-livet var så slitsomt. Vi var i studio i 4 timer i dag, 4 timer med hårspray, ombytte, sminke, vindvifte, lys, stå rett, haka opp, smil, stå der, lenger til venstre, rett deg opp, armen i siden, se på meg, gjør ditt, gjør datt. Men herregud så gøy! 8 jenter troppet opp på Trondheim sentralstasjon i dag (de fleste mer eller mindre reduserte) og satte kursen mot Stjørdal. Der fant vi frem til et søtt lite fotostudio, hvor vi hadde avtalt gruppefotografering klokka 1, årets julegave til hverandre. Og 8 fantastiske jenter, bakfulle eller ei, i kombinasjon med en flink fotograflærling er nødt til å resultere i mange fantastiske bilder, gleder meg til å se dem!

Etter 4 timer med å se amazing ut (haha), og gårsdagens strabaser, er jeg dævvsliten. I går var det personalmøte med påfølgende fest i kjelleren på MaxTasty, med vin og øl på sjefens regning. Det var et lystig lag med trivelige folk, og resulterte i en dundrende hodepine for undertegnede i morges. Planen er nå å kare til meg den søvnen jeg kan før turen går til ski-og-øl-paradiset Åre på søndag. Du vet, en fotomodell trenger skjønnhetssøvnen sin. God natt!

Blåmandagen som ble babyrosa

Babyrosa er en fin, koslig farge, bare så det er klart.

Jeg ble vekket i morges klokken 06:40 av at Will Smith skriker partystarter i øret mitt, ringeklokka på mobilen funker med andre ord fortsatt, selv om selve telefonen hadde et lite sammenbrudd i helgen. Jeg prøvde å våkne med knekkebrød og juice, det fungerte sånn halvveis. Vel troende om at jeg var på vei til årets første givende, kunnskapsberikende forelesning, satte jeg kursen mot Dragvoll og var der litt over 8. Skuffelsen og forferdelsen var stor da det viste seg at det var ingen forelesning klokken 08:15 i dag tidlig; jeg har blitt berøvet av hvertfall 2-3 timers søvn, og vurderer å anmelde forholdet. Ingen god start på dagen altså. "Jaja" tenkte jeg (som jeg ofte gjør), "jeg får vel ta turen på Kiwi og kjøpe kylling, da". Det var tomt. De hadde bare kyllinglår, og det er noe av det mest lugubre jeg vet om. Ikke hadde de Q-melk heller, så jeg måtte kjøpe Tine, som er 1,20,- dyrere. Mandag-mårra-blues. Jeg leser litt fra pensum når jeg kommer hjem, og jeg liker ikke den første novellen vi skal ha forelesning om. Blåmandag. Så gikk den over til litt sånn lilla-aktig da blomkålsuppa jeg hadde til middag med baconterninger i viste seg å være kjempegod, og dagens sitcom-gullrekke på TV2/TVN var sånn passe morsom. Så fikk vi oppklart hvorfor det ikke var noen forelesning i dag: Det blir bare 3 forelesninger i dette faget i år (hvis i det hele tatt), og det blir ikke før sent i semsteret. Altså ser det ut til at jeg har fri mandager og fredager, og vips! så var jeg i topp humør da Mari lurte på om jeg og Line ville være med å se Sherlock Holmes. Jeg sier aldri nei takk til en dose Jude Law og andre trivelige folk. Filmen var bra, og beviser det jeg alltid har hatt en mistanke om: fjernkontrollen ble oppfunnet av en genial mann; syk og ond - ja - men genial.

Dagens moral: enhver blåmandag har altså potensiale til å bli babyrosa. Jeg håper i morgen blir gulltirsdag, jeg får eksamensresultater i morgen.

HurrA!

Januarsalg og semesterstart-stipend. Samtidig. Tilfeldig? Neppe. Jeg har brukt over 1500 kr. i dag. Ta det med ro, mamma, ikke bare på januarsalg! Faktisk gikk bare 250 kroner til et par sko og en digg hettejakke, resten ble brukt på å fylle opp fryseren og skap, og noen pensumbøker. Og en kakao på kafé med noen flotte folk jeg har savnet i ferien. Godt å se dem igjen, og gleder meg til å feire med dem i morgen. Og gjett om jeg skal feire med god samvittighet! Hvem fikk A på språkferdigheteksamen? Jeg og fem andre av totalt 195 kandidater kan juble over toppkarakter, og det fortjener en skål. God helg!

Lavtemperaturekspressen

Jeg sitter i skrivende stund i hybbisen i joggisen med tøfluser og fryser. Da jeg kom inn døra var det 8 grader inne! Men på grunn av den ekstremt kjølige reisen fra Hamar til Trondheim var det rene sydentemperaturen for meg. Visste du at lavprisekspressen stopper en halvtime på Kvam, så sjåføren skal få hvile seg, og i dette tilfelle, spise 4 toppede tallerkener fra buffeten på den lokale kroa? Det gjør den altså, og det er vel og bra, ettersom 7 timer uten å strekke på beina kan bli litt i overkant, MEN: visste du at sjåføren pleier å la bakdøra stå åpen i disse 30 minuttene? Selv om det er 27 minusgrader? Dette var jeg ikke klar over (ettersom det er helt sinnssvakt), og hadde riktignok kledd meg godt, men jeg hadde altså ikke termodressen på. Big mistake. Huge. Visste du at varmeanlegget i busser har en tendens til å slutte å fungere når gradestokken viser bortimot 30 kalde? Og spesielt da gradestokken viser bortimot 30 kalde INNE i bussen. Det er fire timer fra Kvam til Trondheim. Takkfordét, lavprisekspressen.

Gradestokken inne viser nå 15 grader, kakaoen er klar, og jeg er sååå glad for at jeg ønsket meg tøfler og lue til jul.

Godt nyttår!

Først og fremst vil jeg ønske alle sammen et riktig godt nyttår! Håper alle har hatt en like fin og bedagelig jul som meg. Som på alle andre fronter har jeg vært litt sløv også på blogg-fronten i julen. Jeg har rett og slett vært for opptatt med å stappe trynet med alt av god mat og søtsaker. Nå er julestrømpa tom, og uten en sjokolade i hver hånd kan jeg trykke litt på tastaturet igjen. Jeg har hatt en helt fantastisk, avslappende jul. Med unntak av noen få, tapre forsøk på skiturer og en dag med romjulssalg i Oslo har jeg egentlig ligget langflat på sofaen, sett film, lest Jane Austen og kost meg i tøffel-og-morgenkåpe-modus i godt lag. Noen festligheter ble det også tid til, og det var godt å se gode venner igjen.

Jeg kan med glede informere om at jeg fikk stort sett alt jeg ønsket meg i år, og mammas hjemmelagede sylte smakte like godt som alltid. 6. januar vender jeg nesen nordover igjen, og etter en lang og god ferie ser jeg frem til et nytt, spennende semester i Trondheim. Og hvis 2010 blir like fylt med latter, dans, fabelaktige mennesker og gode stunder som 2009 var, er jeg fornøyd :)

So long Shakespeare!

HahahaHAAAAhaHAHAHAHahahAHahAHAHA! <----- manisk "jeg-har-endelig-juleferie-etter-alt-for-mange-uker-med-angst-søvnmangel-og-depresjon" latter.

Klokken 13.00 i dag tok jeg juleferie, og la all informasjon om Shakespeare, diktanalyse, verseformer og den slags ulumskheter i en støvete pappeske i den bortgjemte delen av hjernen, og håper jeg slipper å åpne den på leeeenge. Nå skal jeg bare bekymre meg for hva jeg skal se på TV, julegavehandling, hva jeg skal spise til middag, hvordan jeg skal bli kvitt kiloene som har kommet snikende under eksamensperioden når jeg skal hjem til altfor mye god mat og godteri, og hvordan det skal gå med håndballjentene. Anja Edin trenger en ørefik.

Det er dessuten litt sent nå, men her er årets julegaveønskeliste (i fullstendig random rekkefølge):

- Lydisolerte vegger
- Spotify Premium
- Gull i håndball-VM
- Tøfler - type myke, fluffy støvel-tøfler.
- Luer (store, fargerike, fete luer med ørelapper, som får goggles til å se mindre ut)
- Pannebånd (se over)
- Goggles
- Varme klær
- Definerte muskler og bedre kondis
- Nye naboer
- Nobels fredspris (i likhet med Obama har nemlig også jeg et stort potensiale til å skape fred i verden)
- A på alle eksamener
- Neste års pensumbøker
- Større stipend, gjerne privat, i motsetning til det mange tror: pengegaver er IKKE kjedelig!
- Snø
- Vin (jeg er ikke kresen: gi meg en hvilken som helst flaske hvitvin - gjerne en som smaker saft, Riesling er gull)
- En mann (her derimot, er jeg litt mer kresen, men ikke mye. Ta kontakt for mer informasjon)
- Fred på jord

La meg til slutt få legge til at jeg har vært veldig snill i år. Synes jeg.

...også vil jeg gjerne få sende en takk til mamma!

I dag fikk jeg akkurat den oppmuntringen jeg trengte i eksamensstresset: en lapp i postkassa om en pakke fra mamma. Det var ikke en liten pakke jeg hentet på postkontoret, og jeg gråt en liten skvett da jeg så at den inneholdt en noe forsinket - men å! så fantastisk - pakkekalender, boil-in-bag ris, kornmokjeks, potetgull, rett-i-koppen kakao og all bran! Min mamma er fantastisk!

Ellers har jeg hatt to eksamner til siden sist, språkferdighet på mandag (som gikk greit), og muntlig fremføring i ped. (som gikk bra). Det betyr at det bare er en igjen før JULEFERIE! Denne tanken, og åpning av 8 kalenderpakker fikk meg nesten litt i julestemning, så jeg ordnet likesågreit noen julegaver i dag, og ryddet kåken. Julevasken taes neste uke. Hurra!

xam1

Det er søndag, jeg kom nettopp hjem fra skolen, lesesalene var stappfulle, på en søndag, jeg er forkjøla, det er søndag og jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke leser nok. Vi er midt i eksamensperioden.

Jeg hadde min aller første eksamen ved universitetet i går, jeg tror det gikk greit, greit pluss faktisk. Ikke at det spiller noen rolle hvordan det gikk akkurat nå, exfac er glemt frem til resultatet er klart, for i morgen er det ny eksamen. Og på tirsdag muntlig fremføring. Det var en merkelig følelse jeg hadde på lørdag når jeg hadde levert mine 11 sider og gikk ut av idrettssenteret på Dragvoll: jeg følte meg helt tom. Som om all energi jeg noensinne har spart opp var oppbrukt på 4 timer. Jeg er derfor spent på min åndelige tilstand klokka 13.00 den 15. desember, da jeg er ferdig med min siste eksamen for i år. Gud hjelpe, jeg gleder meg.

På oppfordring av pappa legger jeg herved ut et bilde av hvordan det ser ut hos meg, selv om jeg synes de heller kunne komme opp på besøk. Det kan faktisk være nesten koslig i Kjøpmannsgata 34 også: