Early bird

Det er utrolig hva man får ut av dagen når man står opp klokka 04:45: Jeg har rukket å jobbe noen timer, lese exphil, trene, nyte sola, skrive en semesteroppgave, spise en bedre middag, og dusje. Klokka er 17, jeg har vært våken i 12 timer og skal fortsatt rekke å være med på quiz med linjeforeningen og teste argentinsk tango. Dette er så effektiv jeg får blitt, godt å utnytte en torsdags fulle potensial, men morgendagen blir nok hakket roligere. Takk og lov.

Kaninfor og sodd

Tilfeldig samtale mellom undertegnede og random Trondheim-original i oransj refleksdress på hjørnet av Dronningens og Munkegata (fyren på rundt 60 kommer opp ved siden av meg mens jeg krysser gata) :
"Ka det e du spis forno der du da, frøken?"
"Kyllingsalat fra Bunnpris"
"Va den dyr den?"
"Den boksen her kosta 50 kroner"
"Oij, fæmti krona for kajninfor?"
*nervøs latter* "Ja, det er kanskje litt dyrt. Men godt er det"
"Hah, nei æ kjøpe mæ no heller en boks mæ sodd æ ja!"
*mer nervøs latter da jeg oppdager at han har to tenner (en oppe og en nede)* "Ja.. det vettu.."
"Men du frøken! Du ska itj ha litt sodd da?" *mannen drar frem en halvliter colaflaske med lysebrunt grums fra jakkelommen* "Dejn her har æ laga sjøl!"
"Heh, ellers takk du, jeg nøyer meg med kaninforet mitt jeg"
"Jaja, frøken, mer te mæ, ha en fin dag da!"
Jo takk, ligeså.

Sommer, hvor ble du av?

Ojsann. Plutselig var både juli og august over gitt! Jeg skal ikke engang påstå at jeg har vært så travel at jeg ikke har hatt tid til å skrive, for det har vært noen late dager også, men blogging har det alså ikke blitt noe av. Men sommeren bestod (som planlagt) av en del timer bak kassa på Esso, en del timer i bil, fjellklatring i vakre omgivelser med innslag av panikk og akutt høydeskrekk, mange sene kvelder i danseparadis og noen skikkelig gode stunder på Harasjøen. I tillegg har jeg prøvd for tredje eller fjerde gang å lese Sofies Verden, nok et mislykket forsøk. Exphil skal bli gøy.

Jeg er forresten i gang med andre året ved universitetet, og det har vært en hard start med fadderuke, å være fadder er ikke bare-bare. Leveren og jeg er ikke helt på talefot om dagen. Men bare en helg igjen nå, så er jeg i gang med spanskundervisning, skal blir artig å se om jeg klarer å henge med, spesielt da foreleseren introduserer kurset med "om du kun har hatt spansk på videregående kan det bli et hardt semester". Jeg har ikke hatt spansk på videregående engang.

Det skal bli godt å komme ordentlig i gang igjen, med dans og trening også. Etter den fantastiske uka på dansecamp i Herräng er jeg bare mer forelsket i Lindy Hop, for en dans, for en camp, for en gjeng! Jeg begynner på instruktørkurset i høst så jeg får spredt det glade budskap.

I dag er det hviledag i en intens fadderuke før siste inspurt i helga, etter det er det all work and no play og jeg har plenty av tid til å skrive innlegg her. Sommerferien er offisielt over for meg og linnterpretation, det samme er sommerværet, så i dag blir det innekos. Hej!

Sommerferie

Det er når man tror at tiden går saktest at man plutselig innser at den har gått kjempefort. Etter mange lange dager med bøkene på Dragvoll kan jeg endelig nyte en lang sommerferie. Jeg er nå hjemme i Åsbygda hvor nesten alt er som før. Vi mangler en katt (Pus, hvis du leser dette: kom hjem!!), men sommerværet er hvertfall på plass: regn. Men neste uke er det spådd kjempevær, og denne helga jobber jeg læll, så livet er helt greit. Dessuten er regn en lettelse for oss pollenallergikere. Men ja, jeg har begynt å jobbe på Esso igjen. Jeg som sa jeg aldri skulle sette min fot der igjen da jeg slutta i fjor sommer, men jeg trenger penga. Skikkelig. Og det er en fantastisk arbeidsplass sånn i den store sammenhengen, egentlig. Jeg har nå nesten spikra ferieplanene for sommeren: Helgen 18.-20. juni toger jeg til Drammen for å feire Mari som har bursdag, det blir god stemning! Så blir det jobbe-jobbe-jobbe i noen uker med forhåpentligvis litt strand- og slaraffenliv med gode venner innimellom før jeg drar til Herräng i Sverige for å danse Lindy Hop i uke 30. Det blir fantastisk. Så blir det fjols til fjells da hele familien helgen etter skal gå Besseggen. Det blir spektakulært (eller bare spetakkel?).

Hei hvor det går!

Gratulerer alle sammen med vel overstått nasjonaldag!

I og med at jeg nettopp kom hjem etter 12-timersdag på Dragvoll og skal prøve å skvise inn litt kvalitetstid med TVen blir dette et kort innlegg. Ikke at jeg har så mye å meddele heller egentlig, det går mye i lesing om dagen. Men jeg tok meg en herlig pause fra bøkene i helga da sommeren kom på en lynvisitt på søndag med over 20 grader og strålende sol. Sola var heller fraværende på mandag, men jeg hadde likevel en av de kosligste 17. mai feiringene noensinne. Trondheim er en bra by å feire nasjonaldag i, så mange vakre mennesker! og fine bunader, og god mat og rungende sang og latter. Champagnefrokost og flunkende ny linjeforeningsfane. Et eviglangt borgertog, engasjerte heiarop og god stemning. Avslapning med is, sjokolade og allsang på kvelden i godt lag. Et riktig så velkomment avbrekk i eksamenstresset.

Ellers har jeg akkurat betalt depositum for semesteret i Nicaragua. Bare 37 000,- igjen! Men, nå begynner frustrerte fruer og min offisielle relax-time. Snakkes!

På karaokejakt

Av og til hender det seg at man tar seg en edru lørdag, med gode venninner, god mat, gode historier, god stemning. Så drar man hjem. Akkurat på den tiden av lørdagskvelden da folk er som fullest tasser man gjennom Trondheims bykjerne og prøver å ignorere alle idiotene. Men så kommer man hjem, og oppdager at den største idioten av dem alle var han som lydisolerte Kjøpmannsgata 34 for noen-og-femti år siden. Klokka var litt på ett da jeg kom hjem og jeg gledet meg til å legge meg, hadde til og med lagt på rent sengetøy og kunne sove lenge i morgen. Men hva hører jeg da det stilner i heimen? Som om det hviskes i veggene, taket og gulvet samtidig hører jeg "Levva livet" akkurat så høyt at det er irriterende. Jeg hører hvert ord, og det er sånn passe surt - det er ikke Åge som synger. Jeg hiver meg opp og bestemmer meg for å være den kjipe nabokjerringa og banke på - men på hvilken dør? Jeg aner ikke hvor lyden kommer fra! Jeg stikker hodet ut i gangen, men av en eller annen grunn blir lyden svakere der. Jeg tusler ut i trappeoppgangen, spisser ørene, og det er som om Åge (les: elendig karaokesangeren) synger til meg fra alle kanter: "...men når det bles som verst på toppan, og galskapen får rå" - Faen! Opp eller ned? Jeg begynner en ellevill jakt, først opp til 5, der hører jeg ingenting. Jeg trodde jeg hadde funnet han i tredje etasjen, men det viste seg å være en TV som stod på litt høyt. Jeg gikk opp i min hybel igjen og la hodet på gulvet: "ÅåååÅÅåååÅ, leva livet" - det kom definitivt nedenfra. Innen jeg kom ned i andre var "Leva livet" ferdig, og noen hadde blitt forelska i læreren, men jeg visste fortsatt ikke hvor! Jeg var i ferd med å gi opp da en tanke slo meg - men nei det kunne ikke ... Kunne virkelig lyden bære fire etasjer opp fra andre siden av bygget? Jeg gikk ned i første etasje, ut døra og ut på gata og rundet hjørnet: så sannelig - et privat arrangement på Daniel's Pub i førsteetasjen av bygningen min var i full gang, og gjennom døren kunne jeg lese følgende på karaokeskjermen:
Hun er forelska i lærer'n oh-oh-oh
forelska i lærer'n oh-oh-oh
Hun er forelska i lærer'n
og ikke i meg
I og med at jakten min har vart i over en halvtime er det snart stengetid på Daniel's pub, og i skrivende stund hører jeg de siste melankolske, og meget falske, toner av "Hallelujah" ebbe ut. Hallelujah.

Vår?

Det er rart med det, hvordan tiden flyr. Og hvordan fly av og til ikke gjør det. Den siste måneden har jeg tenkt på å blogge mange ganger, men ikke gjort det. Men i dag, med vinen fra i går i bakhodet, morgenkåpen rundt kroppen og kaffe i koppen, kjenner jeg kallet. Det er liksom ikke mye annet å gjøre, det snør. Nå som jeg endelig har fått luft i sykkeldekkene kommer selvfølgelig snøen tilbake. Takk Island! Uansett, det har skjedd litt av hvert siden sist. Jeg har blant annet vært på en meget hyggelig roadtrip/hyttetur, jeg og mange av mine venner har blitt et år eldre og feiret deretter, jeg har storkost meg på påskeferie hjemme (trass i dårlig påskevær), jeg har levert min siste semesteroppgave for i år, jeg har danset masse, og jeg tror jammen meg jeg har bestemt meg for hvor jeg vil studere neste vår. Våren 2011 vil jeg reise med Kulturstudier til Leon i Nicaragua og studere spansk. Studiet passer meg perfekt, og Leon er så annerledes fra noe sted jeg har vært før, jeg er skikkelig gira. Ellers er jeg gira på dans om dagen, det ser ut til at jeg blir deltager på Herräng Dance Camp i Sverige i sommer, det blir kul. Frem til da har jeg litt og gjøre, jeg må jobbe og spare penger og det skal leses til 3 eksamener. Hau. Jeg begynner på mandag. Jeg lover.

Ut på tur, aldri sur!

Den siste uka har det regna så og si konstant. Gradestokken har vippet rundt null om natta så regnet fryser på bakken. Så jeg sklir rundt i støvlene mine i regnet, og tenker at det eneste positive er at snøen regner bort, og da er det snart vår. Men så begynner det jaggu meg å snø igjen! Som om ikke det var nok har jeg en semesteroppgave jeg skulle begynt på, og som bestilt blir jeg selvfølgelig sylte forkjøla. Otrivin og doc er mine nye bestevenner, og jeg får stygge blikk på lesesalen og i auditoriet der jeg snufser og hoster og lager andre godlyder som hører med en helt ekstrem slimproduksjon. Men henger jeg med hodet av den grunn? Håhåneidu! For jeg skal til Skeikampen på hyttetur i morgen med 8 flotte frøkner! Vi har leid oss biler, pakker brettspill, langrennski og superundertøy og okkuperer hytta til familien Stemsrud i helgen. Gud, hvor kos det skal bli! Marte har skrytt på seg at hun skal imponere med kokkeferdigheter på lørdag, vinen ligger klar i kofferten, og jeg gleder meg til en helg i godt lag hvor snøen har riktig farge. Ønsker alle en god helg! :)

Sjokoladesøstrene

Jeg har hatt en så fantastisk flott uke! Takk til lillesøster for godt selskap og mye moro. Søstrene Nybakk har vært kreative, sportslige, late, fråtsende, kvalme, oppgitte, men for det meste unaturlig lykkelige, mye takket være Nidars fabrikkutsalg. Disse fem dagene har gått med til å shoppe, spise, lage lommebøker av melkekartonger, spise, jogge, spise, irritere oss over naboene, spille brettspill, spise, curling, TV og film, og spise. Alle disse aktivitetene har for det meste blitt utført mellom eller under latterkramper. Nå sitter sørsteren på bussen hjem, og jeg sitter i den veldig tomme og stille hybelen min og gleder meg til påsken...

Jeg fikk feriepengene mine i dag! Jesus og Maria, det kunne ikke vært bedre timet, jeg var blakkere enn blakkest da Esso hørte mine bønner og slengte over 15 lapper. Takk! I kveld skal Line og Maris 21-årsdager feires, hurramegrundt, det blir bra!

Hvem f... er Pølsa?

Det er lørdag, nærmere bestemt joggebukselørdag, i Kjøpmannsgata i dag. Det er joggebukselørdag med taco, smågodt, film og selvfølgelig: OL. Bare en uke igjen, hurra! Neida. OL er ikke bare bare, man skal ikke kimse med OL. OL engasjerer folket, og de 21. olympiske vinterleker skulle jo bli så sabla fantastisk! Vi skulle ta alle medaljene, Petter Northug skulle seile inn til førsteplass både tre og fire ganger, og nok en gang skulle vi vise verden at Norge, Norge er vintersportens riktige hjemland. Men den gang ei. På onsdag stod det på forsiden av Dagbladet eller VG (eller Se&Hør eller TOPP eller hva det nå var, samme innhold - blankere ark) at landets idrettsutøvere hadde ikke mindre enn knust Kronprins Haakons medaljehåp! Makan... "Ikke for å stresse dere gutta, men tar dere ikke gull nå kommer vår neste konge til å gråte". Men da kan Hans Høyhet trøste seg med at det er jo ikke idrettsutøvernes skyld at de ikke går fort nok på ski. Det er været! Eller smørerne! Arrangørene! Mullah Krekar! Det er egentlig ikke så farlig hvem eller hva sin skyld det er, men nordmenn er født med ski på beina, så det er hvertfall ikke vår feil. Og nå har folk og media gjemt vekk pekefingeren, og jubler i stedet, for jammen ser det ikke nå ut til å bli et helt ållreit OL læll.

Jeg må innrømme at jeg er under gjennomsnittet interessert i sport på TV, spesielt når det blir 500 timer med det i løpet av noen uker. Jeg er av typen som ser de siste 5 minuttene av 3-mila for eksempel, jeg later som om jeg vet hvem "Pølsa" er når OL-praten er i gang, og jeg er mer interessert i buksene til det norske curlinglaget enn spill-taktikken deres. Jeg gleder meg til sommeren, jeg.