Det er lørdag, nærmere bestemt joggebukselørdag, i Kjøpmannsgata i dag. Det er joggebukselørdag med taco, smågodt, film og selvfølgelig: OL. Bare en uke igjen, hurra! Neida. OL er ikke bare bare, man skal ikke kimse med OL. OL engasjerer folket, og de 21. olympiske vinterleker skulle jo bli så sabla fantastisk! Vi skulle ta alle medaljene, Petter Northug skulle seile inn til førsteplass både tre og fire ganger, og nok en gang skulle vi vise verden at Norge, Norge er vintersportens riktige hjemland. Men den gang ei. På onsdag stod det på forsiden av Dagbladet eller VG (eller Se&Hør eller TOPP eller hva det nå var, samme innhold - blankere ark) at landets idrettsutøvere hadde ikke mindre enn knust Kronprins Haakons medaljehåp! Makan... "Ikke for å stresse dere gutta, men tar dere ikke gull nå kommer vår neste konge til å gråte". Men da kan Hans Høyhet trøste seg med at det er jo ikke idrettsutøvernes skyld at de ikke går fort nok på ski. Det er været! Eller smørerne! Arrangørene! Mullah Krekar! Det er egentlig ikke så farlig hvem eller hva sin skyld det er, men nordmenn er født med ski på beina, så det er hvertfall ikke vår feil. Og nå har folk og media gjemt vekk pekefingeren, og jubler i stedet, for jammen ser det ikke nå ut til å bli et helt ållreit OL læll.
Jeg må innrømme at jeg er under gjennomsnittet interessert i sport på TV, spesielt når det blir 500 timer med det i løpet av noen uker. Jeg er av typen som ser de siste 5 minuttene av 3-mila for eksempel, jeg later som om jeg vet hvem "Pølsa" er når OL-praten er i gang, og jeg er mer interessert i buksene til det norske curlinglaget enn spill-taktikken deres. Jeg gleder meg til sommeren, jeg.
Saturday, 20 February 2010
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment