Jeg har det helt greit

Jeg føler jeg klager mye om mitt nåværende bosted. Dette merkes av alle kommentarene jeg har fått, spesielt etter Dotrøbbel-innlegget, og den skumle psycho-wifebeateren som nærmest slo inn døra mi forrige helg. Kommentarer som "jeg lo så jeg gråt!", "stakar deg, det må være helt forjævelig" og "Linn, du blir svindla, betale så mye for å bo i en ghetto". Og ja, det er ting som kunne vært bedre, men det er absolutt ikke så ille som jeg av og til får det til å høres ut som. For de som ikke har vært på besøk, vil jeg bare informere om at innenfor mine fire vegger kan det faktisk være litt koslig. Sånn som nå da jeg har tent lys og spiser kjeks og ser på gullrekka på TVen. Kanskje er det helt ållreit å være her nå fordi jeg vet at jeg skal hjem (skikkelig ordentlig hjem-hjem) i morgen. Jeg gleder meg helt hinsides min egen fatteevne. Og når man har noe å glede seg så masse til som jeg gleder meg nå, da kan jeg nesten helt la være å irritere meg over naboene.