Du verden, hvor vidunderlig teknologien har blitt. Jeg sitter i skrivende stund i et relativt behagelig sete på lavprisekspressen og ser utover hutrende kalde, nydelige vinter-Norge. 25 kuldegrader er ikke så ille, så lenge jeg får sitte inne på en varm buss med PCen på bordet og The Baseballs på øra. Hvis jeg forteller meg selv mange nok ganger at dette er skikkelig koslig, så glemmer jeg kanskje litt at det er like forbanna trist hver gang å reise fra familie og venner i hjembygda. Spesielt med tanke på at enkelte venner ikke kommer til å være der neste gang jeg kommer tilbake. Jeg synes Line Oustad kan gi beng i å flytte til andre siden av kloden, og jeg har vurdert å legge meg ned i protest på rullebanen på Gardermoen på onsdag. Når det er sagt skal jeg prøve å være litt mindre egoistisk, og ønske denne vakre, flotte jenta alt vel, og offentlig advare om at jeg skal gjøre alt i min makt for å komme og besøke a "down under" i løpet av de neste to årene.
Ellers kan jeg melde om god stemning i heimen i helga, og jeg fikk jammen meg unnagjort en skitur også, selv om dagens planlagte langrennseventyr ble avlyst da gradestokken viste 22 blå. Av dårlig samvittighet tar jeg derfor med meg skiene tilbake til Trondheim, og planlegger et nytt forsøk på å erobre Bymarka. Nå skal jeg lese litt Wuthering Heights og se vintersola leke på hvite fjelltopper, og fortelle meg selv om igjen og om igjen at ting kunne vært mye verre.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment