linnterpretation: Punta del Este

Det er lavsesong i Punta del Este. Hostellet jeg bor på stengte baren for to-tre uker siden, ikke alle restaurantene holder åpent alle dager lenger og det er ikke så mye liv. Spesielt kjedelig blir det om man har blitt ganske grundig solbrent. Som jeg har. Seriøst, jeg har ikke opplevd slik konstant og intens smerte på lenge, jeg skal aldri, aldri, aldri sovne i sola igjen! Det begynner å bli litt bedre nå, men i natt og i dag morges var det så ille at jeg knapt kunne snu meg i senga og det var problematisk å gå. Så. Fanget av finværet holdt jeg meg i fellesrommet på hostellet, jeg leste litt spansk historie og følte meg ganske flink. Etterhvert ble jeg lei og fant veien ut i skyggen. Da jeg så at resepsjonisten og kameraten hans satt og drakk mate benyttet jeg muligheten til å lære meg hvordan dette skulle gjøres. Jeg hadde kjøpt min egen matekopp og bombilla på markedet i San Telmo, og betalt ganske greit for de også, ettersom jeg ville ha en fin en. Yerbaen jeg hadde kjøpt (Taragüi) var visst pyseyerba i forhold til deres (Canarias), men de skulle hjelpe meg. Da Alicia (vertsmor i Buenos Aires) hjalp meg å "kurere" matekoppen (klargjøre den for matedrikking ved å herde den med yerba og vann) hadde vi ikke tørket den godt nok, så det hadde begynt å mugne. Ugh. Men det gjorde ingenting! Da tar vi bare littegranne whisky, så her, og så rister vi litt, så der, og voila! God som ny. Så satte vi oss ute på verandaen i hver vår hengekøye og sippet mate, gutta lo av ansiktsuttrykket mitt mens jeg prøvde å late som jeg synes det var godt. Det var ikke vondt, men jeg tror det er litt som kaffe, eller urtete: man må på en måte drikke det noen ganger. Etter bare et par påfyllinger smakte det bedre, men det kan ha noe med stemningen å gjøre: solen gikk ned over stranda, Jorge Drexler (uruguayansk Jack Johnson) sang visdom på spansk over anlegget, og bølgesusen nådde såvidt opp til oss i hengekøyene våre. Ok pluss.