Takk for sist!

Wow. Lang pause. Et halvt år siden sist. Litt godt å være tilbake i redigeringsvinduet faktisk. Her er det jeg som er sjefen. Her kan jeg være survete og barnslig, snakke om akkurat hva jeg vil når jeg vil, og uten å skrive et veiledningsnotat med utgangspunkt i læreplanmål først. Jeg er nemlig lærerstudent i praksis for tida. Jeg har tilbragt 6 uker på en ungdomsskole i Trondheim og prøvd å lære bort engelsk og spansk til 8. og 9. klassinger. Det er ikke bare-bare. Det har vært oppturer og nedturer, frustrasjon og glede, kaffe og snus og fisherman's friend, drittunger og dumme voksne, papirstopp i printere og vedlikeholdsarbeid. Jeg har hatt dager der jeg er latterlig fornøyd med meg selv og yrkesvalget mitt, og dager der jeg har vært bare noen få tastetrykk unna å tømme mastercardet på en enveis flybillett til andre siden av kloden (som ifølge www.antipodr.com er et øde sted i Sørishavet, midt imellom New Zealand og Antarktis).

Men jeg har lært så mye! Selv om jeg ikke vet helt sikkert hva jeg har lært enda. Det har vært så mye å gjøre, så mange tanker i hodet, så mange læreplanmål og oppgaveark, veiledningstimer og teammøter, og fagdidaktikkoppgaver og pensumbøker, at jeg har ikke rukket å reflektere. Jeg kommer nok til å savne å være i klasserommet med favorittklassen så fort jeg har pakket ned våre midlertidige arbeidsplasser på boklageret. Men jeg har bare én uke igjen som lærerlinn før jeg skal få være student igjen. Det skal bli så deilig. Én ting er å være lærer, en annen ting er å være student, og noe helt annet og mye verre er å være begge deler, i tillegg til deltidsarbeidende, trenende, sosial kjæreste og venninne. Jeg gleder meg til lange kaffepauser på Dragvoll, felleslunsj og -middag i kantina, kampen om den beste lesesalplassen om morgenen og lukten av klementiner. Snart advent. Snart eksamen. Snart jul. Snart hjem. Snart Stockholm og Snowball. Veldig snart natta.

Bloggelinn er kanskje tilbake, kanskje ikke. Jeg tror både lærerlinn og studentlinn har mer å fortelle.