Monday, 30 November 2009
Advent
Siste dag i november er snart over, første søndag i advent var i går, to sikre tegn på at det snart er jul! Denne adventstiden blir litt annerledes enn i fjor og årene før. For det første har jeg ingen adventskalender. Ikke så mye som en 10-kroners-sjokolade-kalender fra Nille en gang. Og ikke pakke-kalender fra mamma. Jeg må nok gå til innkjøp av årets beholdning av sokker/hårstrikker/fox/sjokolade/kjærligheter-på-pinne selv i år. Det er greit mamma, jeg tilgir deg. Noe annet som er nytt i adventstiden i år er eksamensstyret. Nå begynner nervene å komme. Jeg har eksamen på lørdag, eksamen på mandag, fremføring på tirsdag, så en ukes pause før siste eksamen den 15. Ellers har jeg for de som ikke vet det fått jobb i Trondheim: jeg er nå MaxTasty-dame! Det er ikke (som det kan virke av navnet) snuskete arbeid, MaxTasty Ila AS er en nyoppstartet bedrift som vil bringe kombinasjonen pizza-takeaway og storkiosk til folket. Så tenn et lys for det! God advent :)
Friday, 20 November 2009
Jeg har det helt greit
Jeg føler jeg klager mye om mitt nåværende bosted. Dette merkes av alle kommentarene jeg har fått, spesielt etter Dotrøbbel-innlegget, og den skumle psycho-wifebeateren som nærmest slo inn døra mi forrige helg. Kommentarer som "jeg lo så jeg gråt!", "stakar deg, det må være helt forjævelig" og "Linn, du blir svindla, betale så mye for å bo i en ghetto". Og ja, det er ting som kunne vært bedre, men det er absolutt ikke så ille som jeg av og til får det til å høres ut som. For de som ikke har vært på besøk, vil jeg bare informere om at innenfor mine fire vegger kan det faktisk være litt koslig. Sånn som nå da jeg har tent lys og spiser kjeks og ser på gullrekka på TVen. Kanskje er det helt ållreit å være her nå fordi jeg vet at jeg skal hjem (skikkelig ordentlig hjem-hjem) i morgen. Jeg gleder meg helt hinsides min egen fatteevne. Og når man har noe å glede seg så masse til som jeg gleder meg nå, da kan jeg nesten helt la være å irritere meg over naboene.
Wednesday, 11 November 2009
Dotrøbbel
Hybellivet er ikke alltid like lett. Da jeg valgte bosted gjorde jeg som enhver kvinne med hodet på rett sted ville gjort: jeg valgte walk-in-closet over eget bad. Nå får jeg lide for forfengeligheten. I hver etasje er det ett bad for damer og ett for menn, som alle i bygningen (som ikke har eget bad) har nøkkelkort til. Disse badene er slik at det er en do (type doavlukke, riktignok med lås, men ikke så privat som man skulle ønske), og et bittelite dusjrom med mulighet for å låse døra, men det blir så mye damp i det bittelille rommet at du må kjempe for oksygenet; dusjdøra må derfor stå på gløtt. Derfor foretrekker jeg å låse hoveddøra inn til badet, både når jeg bruker doen og dusjen. Da har vi fakta på plass, la klagingen begynne.
Det begynte med at dosetet stadig var oppe. Dette slo meg som veldig rart, ettersom det var en damedo. Jeg konkluderte dengang med at den skyldige måtte være en av de ufyselige polakkene i leiligheten ved siden av meg som ikke gadd å gå hele de 3 ekstra meterne til herredoen. Jeg møter de stadig vekk i gangen, da er de gjerne iført intet annet enn bokser og tøfler, og det er ikke før de har rundet hjørnet at du kjenner lukta de har hengende over seg: Billig vodka og røyk. Herlige typer. Jeg hengte opp en litt streng post-it over doen i god lesehøyde hvor jeg høflig forklarte at dette er en damedo, og hvis den skyldige ikke gidder gå rundt hjørnet for å bruke herredoen, så at han i det minste kunne legge ned det jævla dosetet etter seg. Lappen hang der i tre dager, men ingen positiv respons var å observere. Tvert i mot, jævelen måtte ha stått og stirret på lappen mens han gjorde sitt fornødige og galant ignorert budskapet. Kanskje de ikke snakket norsk? Jeg endte med å gi opp hele saken.
Et par uker senere oppdaget jeg en ny jente rekende i gangen her, aldri sett a før, og tenkte som så at "hyggelig med nye folk på min alder i etasjen". Det var helt til jeg møtte henne i dodøra. Jeg synes det var litt merkelig at hun ikke hadde noen rull med dopapir i hånda, men hun smilte og sa "Hei!". "Hei" sa jeg tilbake, mens jeg funderte på hva hun hadde drevet med der inne. Man må nemlig ha sin egen dorull. Det er veldig viktig. Det hadde hun tydeligvis ikke gått til anskaffelse av, for da jeg kom inn på toalettet var det tydelig at hun hadde brukt "riste-metoden". Fint. Annenhver gang jeg er på do må jeg nå enten huske å legge ned doringen, eller se nøye etter og tørke eventuelle flekker.
Og ikke nok med det. En ettermiddag denne uka stod jeg i dusjen og ante fred og ingen fare da jeg plutselig høre et nøkkelkort gå i døra, etterfulgt av vill, frantisk risting i dørhåndtaket. Om det er opptatt på badet har jeg lært meg at man har to muligheter: vent i noen minutter, og er det prekært kan du evt. forflytte deg en etasje opp eller ned og prøve der. Som regel prøver de nøkkelkortet, innser at det er opptatt og lar deg være i fred. Men denne damen ville inn. Jeg var midt i tørkeprossessen da jeg hørte det banke på døren. "Ja?" sier jeg. Intet svar. Jeg fortsetter å tørke håret da det banker på en gang til, denne gangen uten stopp. Jeg banner litt for meg selv, slenger håndkledet rundt meg og åpner døra ut til gangen. Der står hun. Den skumle polakkdamen (jeg bor tydeligvis i polakketasjen). Hun spør meg på gebrokken norsk om jeg ikke er klar over at det bor flere i bygget. Jo, det er jeg, sier jeg. Hun forteller meg at døra må være åpen slik at alle kan vandre ut og inn og gjøre sitt fornødne mens jeg kveles av damp i dusjen. Selvfølgelig. Da jeg forsiktig nevner at det er tilsvarende fasiliteter i alle etasjer ser hun på meg som om jeg nettopp foreslo at hun kunne ta seg en tur opp på takterassen og hoppe over rekkverket (noe jeg faktisk var veldig nære ved å si). Hun huffet seg og dyttet meg til side og løp inn på do. Jeg trakk meg tilbake inn i dusjrommet og forbannet denne damen med hockeysveis og olabukselivet godt gjemt under puppene. Da jeg hørte hun hadde gått måtte jeg bare sjekke. Kunne hun være årsak til flere av mine frustrasjoner? Og så sannelig: Doringen var oppe.
Jeg kommer til å fortsette å låse baderomsdøren når jeg er der inne. Om ikke for privatliv og fred og ro, så i det minste på pur faen.
Det begynte med at dosetet stadig var oppe. Dette slo meg som veldig rart, ettersom det var en damedo. Jeg konkluderte dengang med at den skyldige måtte være en av de ufyselige polakkene i leiligheten ved siden av meg som ikke gadd å gå hele de 3 ekstra meterne til herredoen. Jeg møter de stadig vekk i gangen, da er de gjerne iført intet annet enn bokser og tøfler, og det er ikke før de har rundet hjørnet at du kjenner lukta de har hengende over seg: Billig vodka og røyk. Herlige typer. Jeg hengte opp en litt streng post-it over doen i god lesehøyde hvor jeg høflig forklarte at dette er en damedo, og hvis den skyldige ikke gidder gå rundt hjørnet for å bruke herredoen, så at han i det minste kunne legge ned det jævla dosetet etter seg. Lappen hang der i tre dager, men ingen positiv respons var å observere. Tvert i mot, jævelen måtte ha stått og stirret på lappen mens han gjorde sitt fornødige og galant ignorert budskapet. Kanskje de ikke snakket norsk? Jeg endte med å gi opp hele saken.
Et par uker senere oppdaget jeg en ny jente rekende i gangen her, aldri sett a før, og tenkte som så at "hyggelig med nye folk på min alder i etasjen". Det var helt til jeg møtte henne i dodøra. Jeg synes det var litt merkelig at hun ikke hadde noen rull med dopapir i hånda, men hun smilte og sa "Hei!". "Hei" sa jeg tilbake, mens jeg funderte på hva hun hadde drevet med der inne. Man må nemlig ha sin egen dorull. Det er veldig viktig. Det hadde hun tydeligvis ikke gått til anskaffelse av, for da jeg kom inn på toalettet var det tydelig at hun hadde brukt "riste-metoden". Fint. Annenhver gang jeg er på do må jeg nå enten huske å legge ned doringen, eller se nøye etter og tørke eventuelle flekker.
Og ikke nok med det. En ettermiddag denne uka stod jeg i dusjen og ante fred og ingen fare da jeg plutselig høre et nøkkelkort gå i døra, etterfulgt av vill, frantisk risting i dørhåndtaket. Om det er opptatt på badet har jeg lært meg at man har to muligheter: vent i noen minutter, og er det prekært kan du evt. forflytte deg en etasje opp eller ned og prøve der. Som regel prøver de nøkkelkortet, innser at det er opptatt og lar deg være i fred. Men denne damen ville inn. Jeg var midt i tørkeprossessen da jeg hørte det banke på døren. "Ja?" sier jeg. Intet svar. Jeg fortsetter å tørke håret da det banker på en gang til, denne gangen uten stopp. Jeg banner litt for meg selv, slenger håndkledet rundt meg og åpner døra ut til gangen. Der står hun. Den skumle polakkdamen (jeg bor tydeligvis i polakketasjen). Hun spør meg på gebrokken norsk om jeg ikke er klar over at det bor flere i bygget. Jo, det er jeg, sier jeg. Hun forteller meg at døra må være åpen slik at alle kan vandre ut og inn og gjøre sitt fornødne mens jeg kveles av damp i dusjen. Selvfølgelig. Da jeg forsiktig nevner at det er tilsvarende fasiliteter i alle etasjer ser hun på meg som om jeg nettopp foreslo at hun kunne ta seg en tur opp på takterassen og hoppe over rekkverket (noe jeg faktisk var veldig nære ved å si). Hun huffet seg og dyttet meg til side og løp inn på do. Jeg trakk meg tilbake inn i dusjrommet og forbannet denne damen med hockeysveis og olabukselivet godt gjemt under puppene. Da jeg hørte hun hadde gått måtte jeg bare sjekke. Kunne hun være årsak til flere av mine frustrasjoner? Og så sannelig: Doringen var oppe.
Jeg kommer til å fortsette å låse baderomsdøren når jeg er der inne. Om ikke for privatliv og fred og ro, så i det minste på pur faen.
Monday, 9 November 2009
Eksamensnerver, del I
Eksamen... Tre små stavelser. Et grusomt ord. Hvor sykt er det ikke at en i løpet av flere måneder sliter seg gjennom pensum og forelesninger, gjør oppgaver, går til gruppeundervisning, prøver å suge til seg mest mulig kunnskap, og mot slutten av semesteret nærmest gir avkall på både et sosialt liv og søvn, for å kunne prestere én eneste dag? Det er ganske sykt faktisk.
Gjennom hele dette semesteret har jeg ikke fått en eneste karakter. På oppgavene vi har gjort har vi fått kun godkjent/ikke godkjent. Vi har ikke fått noen pekepinn på hvordan vi ligger ann karaktermessig, ingen hint om hvordan vi kan forvente å gjøre det på eksamen. Vi fumler egentlig litt i blinde, og som førsteårsstudenter aner vi ikke hva slags vanskelighetsgrad vi kan forvente oss. Én dag, én mulighet, én karakter. Er det rart nervene begynner å komme krypende? Jeg har heldigvis holdt nogenlunde tritt med pensumlesingen gjennom semesteret, men jeg har fortsatt en stor jobb å gjøre fremover. Jeg aner bare ikke hvor jeg skal begynne.
Heldigvis er jeg ikke en av de psycho-smarte-smartingene på Gløshaugen, enkelte av de har innført 12-timersdager i eksamenslesetiden. 8 til 8, her skal det jobbes! Jeg har hørt om folk som sover på skolen. Gløshaugen er en helt annen verden enn Dragvoll, selv om lesesalene begynner å fylles opp på Dragvoll om dagen også (selv om jeg foreløpig ikke har sett noen med sovepose). I morgen skal jeg finne meg en plass på lesesalen selv, og faktisk lese. Jeg lover.
Ellers så jeg Funny People i dag. Den var funny.
Gjennom hele dette semesteret har jeg ikke fått en eneste karakter. På oppgavene vi har gjort har vi fått kun godkjent/ikke godkjent. Vi har ikke fått noen pekepinn på hvordan vi ligger ann karaktermessig, ingen hint om hvordan vi kan forvente å gjøre det på eksamen. Vi fumler egentlig litt i blinde, og som førsteårsstudenter aner vi ikke hva slags vanskelighetsgrad vi kan forvente oss. Én dag, én mulighet, én karakter. Er det rart nervene begynner å komme krypende? Jeg har heldigvis holdt nogenlunde tritt med pensumlesingen gjennom semesteret, men jeg har fortsatt en stor jobb å gjøre fremover. Jeg aner bare ikke hvor jeg skal begynne.
Heldigvis er jeg ikke en av de psycho-smarte-smartingene på Gløshaugen, enkelte av de har innført 12-timersdager i eksamenslesetiden. 8 til 8, her skal det jobbes! Jeg har hørt om folk som sover på skolen. Gløshaugen er en helt annen verden enn Dragvoll, selv om lesesalene begynner å fylles opp på Dragvoll om dagen også (selv om jeg foreløpig ikke har sett noen med sovepose). I morgen skal jeg finne meg en plass på lesesalen selv, og faktisk lese. Jeg lover.
Ellers så jeg Funny People i dag. Den var funny.
Tuesday, 3 November 2009
Lysander riddles very prettily
Du vet du gjør rett i å studere engelsk når du ser en filmatisering av "A Midsummer Night's Dream" og holder på å le deg kvakk ihjel. Om det var de vittige replikkene som gjorde at jeg lo så jeg ristet, eller om det var Calista Flockharts latterlig dårlige forsøk på britisk aksent er uvisst, men moro var det.
Ellers har jeg slikt og gjøre, slikt og føre, at jeg danser vel litt boogie også, sa Askelinn og ga faen i å dra frem støvsugeren.
Ellers har jeg slikt og gjøre, slikt og føre, at jeg danser vel litt boogie også, sa Askelinn og ga faen i å dra frem støvsugeren.
Friday, 30 October 2009
Ooops!
Oi, du verden, jeg oppdaget plutselig her om dagen at det er over en måned siden jeg skrev her. Jeg sa riktignok at daglige oppdateringer ikke var særlig aktuelt, men dette gikk jo over stokk og stein. Eller semesteroppgaver og forelesninger, eventuelt. Anyways, dere få som har fulgt med på bloggen legger kanskje merke til når dere leser dette at det er på norsk. Det har sine grunner. Jeg har skrevet oppgaver på engelsk, hatt forelesninger på engelsk, og snakket om engelsk i 3 måneder nå, og jeg må si, jeg er litt lei. Misforstå meg rett, jeg stortrives med studievalget mitt, men akkurat nå føler jeg rett og slett for å bruke norsken min litt også. Men se ikke bort i fra at jeg plutselig slenger inn et engelsk innlegg her og der. SÅ, med unnskyldninger og forklaringer ute av veien skal jeg oppdatere dere litt på hva som skjer om dagen (og hva som har skjedd den siste måneden).
Jeg nevnte i forbifarten noen oppgaver jeg har jobbet med. Noen oversettingsoppgaver og argumenterende essays i språkferdighet, men også noen litt mer kreative oppgaver som diktoppgave i litteratur. Ikke mindre enn 4 dikt skulle forfattes etter strenge regler om rytme og rim. Åjadu. Jeg har lest og analysert Othello av Shakespeare og godt og vel 20 dikt. Jeg har vært i observasjonspraksis og begynt på semesteroppgaven i pedagogikk. Jeg har lest altfor mange sider om morfologi og lingvistikk, og jeg vet akkurat hvor tunga di befinner seg i kjeften og hva det heter på fagspråket når du uttaler en t. Det er en ustemt alveolar plosiv, hvis du lurte.
Jeg hadde problemer med å komme skikkelig i gang med studiene, det var veldig mye frihet og veldig mye som skjedde i børjan, men den siste måneden har jeg vært så flink! Lesesalen på Dragvoll har blitt mitt home away from home away from home, og jeg har tatt igjen pensum. Hurra! Da er det bare å begynne å lese alt på nytt i eksamensforberedelsestiden. Som begynner veeeldig snart. Skummelt.
Men når man kjenner litt på eksamensnervene og oppgittheten er det godt å ha gode venner! Og det har jeg jammen meg fått her oppe også, en skikkelig bra gjeng bestående av 6-7 fabelaktige jenter (guttene får være med hvis de er snille). Og de baker hele tiden! Oda sin mamma sin eplekake med is står i fare for å bli min primære næringskilde. Det og kakao med krem. Eller krem med kakao, alt etter som.
Etter det utsagnet lurer dere vel på om jeg kommer trillende nedover til jul, men jeg tror jeg holder kake- og kakaokiloene i sjakk med dansen. Jeg danser fortsatt salsa, boogie, lindy hop og swing. Kjempeartig! Og når jeg føler for en litt hardere økt (vi er som regel 70 eller mer % jenter, da blir det litt ståing og venting), kjører jeg på med en kick off time. Hva er kick off, spør du kanskje? Jo, det er en time med kickboksing-aerobic-styrke-trening. Intet mer, intet mindre. Og moro er det óg.
Ellers var Siri her på besøk forrige helg. DET var koslig det! Vi spiste taco og gikk på kino og gikk rundt i byen og fikk svineinfluensa og.. HVA?! SVINEINFLUENSA?!! Jada, lørdag kveld begynte søsteren å føle seg litt uggen, og innen leggetid var det feber og hodepine og halsvondt, og det var en ganske blek lillesøster jeg med tungt hjerte måtte sende av gårde med bussen den søndagen. Men jeg, jeg slapp unna svineriet. Med tanke på at vi ga hverandre skikkelige bjørneklemmer, drakk av samme flaske og sov i samme seng er det litt merkelig, men jeg er altså frisk som en fisk. Fysisk i alle fall.
Sådet, en oppdatering der altså. Jeg lover å ikke la det drøye så lenge til neste gang. Ha en riktig så fin helg! :)
Jeg nevnte i forbifarten noen oppgaver jeg har jobbet med. Noen oversettingsoppgaver og argumenterende essays i språkferdighet, men også noen litt mer kreative oppgaver som diktoppgave i litteratur. Ikke mindre enn 4 dikt skulle forfattes etter strenge regler om rytme og rim. Åjadu. Jeg har lest og analysert Othello av Shakespeare og godt og vel 20 dikt. Jeg har vært i observasjonspraksis og begynt på semesteroppgaven i pedagogikk. Jeg har lest altfor mange sider om morfologi og lingvistikk, og jeg vet akkurat hvor tunga di befinner seg i kjeften og hva det heter på fagspråket når du uttaler en t. Det er en ustemt alveolar plosiv, hvis du lurte.
Jeg hadde problemer med å komme skikkelig i gang med studiene, det var veldig mye frihet og veldig mye som skjedde i børjan, men den siste måneden har jeg vært så flink! Lesesalen på Dragvoll har blitt mitt home away from home away from home, og jeg har tatt igjen pensum. Hurra! Da er det bare å begynne å lese alt på nytt i eksamensforberedelsestiden. Som begynner veeeldig snart. Skummelt.
Men når man kjenner litt på eksamensnervene og oppgittheten er det godt å ha gode venner! Og det har jeg jammen meg fått her oppe også, en skikkelig bra gjeng bestående av 6-7 fabelaktige jenter (guttene får være med hvis de er snille). Og de baker hele tiden! Oda sin mamma sin eplekake med is står i fare for å bli min primære næringskilde. Det og kakao med krem. Eller krem med kakao, alt etter som.
Etter det utsagnet lurer dere vel på om jeg kommer trillende nedover til jul, men jeg tror jeg holder kake- og kakaokiloene i sjakk med dansen. Jeg danser fortsatt salsa, boogie, lindy hop og swing. Kjempeartig! Og når jeg føler for en litt hardere økt (vi er som regel 70 eller mer % jenter, da blir det litt ståing og venting), kjører jeg på med en kick off time. Hva er kick off, spør du kanskje? Jo, det er en time med kickboksing-aerobic-styrke-trening. Intet mer, intet mindre. Og moro er det óg.
Ellers var Siri her på besøk forrige helg. DET var koslig det! Vi spiste taco og gikk på kino og gikk rundt i byen og fikk svineinfluensa og.. HVA?! SVINEINFLUENSA?!! Jada, lørdag kveld begynte søsteren å føle seg litt uggen, og innen leggetid var det feber og hodepine og halsvondt, og det var en ganske blek lillesøster jeg med tungt hjerte måtte sende av gårde med bussen den søndagen. Men jeg, jeg slapp unna svineriet. Med tanke på at vi ga hverandre skikkelige bjørneklemmer, drakk av samme flaske og sov i samme seng er det litt merkelig, men jeg er altså frisk som en fisk. Fysisk i alle fall.
Sådet, en oppdatering der altså. Jeg lover å ikke la det drøye så lenge til neste gang. Ha en riktig så fin helg! :)
Sunday, 27 September 2009
They have government funded programs for people like you..
I was out on the town yesterday, and I made some interesting and very sad observations. You know those girls, mostly blondes, often pretty (but not always). They stagger around on their heels, more skin showing than not. They fascinate me. It must be really tough when you're a student, and you spent all your money on makeup (God knows they don't spend any on food), and you can't afford clothes that fit you. The result is gruesome, they have to wear clothes they took off their barbie dolls. October in Trondheim is not very warm, and in their tiny strings of garments they must be freezing. It brings a tear to my eye, my sympathies to their families. Thank goodness for those charming, young men offering to take them home and keep them warm.
Saturday, 19 September 2009
Put on your dancing shoes
I just ordered my first pair of dance sneakers. I know I can't keep dancing in my trainers, but these shoes are expensive, so they better be good. It's a good investment though, I really enjoy the dance classes. Last Friday I attended a latin dance night, and I was jaw-to-the-floor impressed by how amazing some of these dancers are. I even got asked to dance by one of them, and it was fun, too. Just a bit embarrassing when I figured out (halfway through the song) that I was dancing salsa and he was dancing bachata. Oh well.
Line came to visit last weekend. Else was supposed to come, but she came down with the flu, and didn't feel like travelling halfway across the country. Understandable. So Line spent the weekend here, we had a great time shopping, eating, laughing, and painting the town. Can't wait to have my next visitor! Company somehow makes this tiny appartment seem bigger. Homier.
This weekend I'm attending two birthday parties. Next weekend there's one. After that, UKA starts. Lots of fun, lots to look forward to :) But, I kind of wonder when I'm going to be able to have a quiet weekend. You know, when absolutely nothing happens, you haven't got a single invitation to anything, and you're pretty sure you're going to die from boredom, and you wallow in your bed watching bad TV, or read. I'm looking forward to one of those too.
Line came to visit last weekend. Else was supposed to come, but she came down with the flu, and didn't feel like travelling halfway across the country. Understandable. So Line spent the weekend here, we had a great time shopping, eating, laughing, and painting the town. Can't wait to have my next visitor! Company somehow makes this tiny appartment seem bigger. Homier.
This weekend I'm attending two birthday parties. Next weekend there's one. After that, UKA starts. Lots of fun, lots to look forward to :) But, I kind of wonder when I'm going to be able to have a quiet weekend. You know, when absolutely nothing happens, you haven't got a single invitation to anything, and you're pretty sure you're going to die from boredom, and you wallow in your bed watching bad TV, or read. I'm looking forward to one of those too.
Tuesday, 8 September 2009
Busy bee
Remember how I suggested that university is relaxing and that I have a lot of free time on my hands? Yeah.. Scratch that. It's all picking up speed now, excercises for group sessions, obligatory reading, obligatory assignments, work experience. I check it's learning daily, I read Shakespeare sonnets at night before I go to sleep, and I worked 5 hours on an english proficiency assignment on Sunday. Still, this is nothing compared to what's to come. And as if school wasn't enough, I'm now attending lessons of salsa, hip hop, lindy hop, boogie woogie and swing. But you know what? I love it. I've been spending the last 2 years in some sort of intellectual drought. I'm learning stuff again, and it's wonderful!
What's not wonderful though is the economical life of the average student. I've never noticed until now how quickly money just fly off into different directions, and you never see them again. And life in Trondheim does demand a few extra expenses, such as clothes to fit the climate. I have invested in not only one, but two pairs of rain boots, and I am now ready for autumn/winter in Trondheim. From what I've been told, I'll be walking in slosh the next months. The weather these days is insane. One minute you look up and you see clear skies and a warming sun. The next you're drenched from rain, or swept up and landed somewhere in outer atmosphere by one of those aweful coastal winds. But like my grandmother said: "Det finns itte dårlig vær, bære dårlig klær". Tssh.
Over to something much more pleasant than Norwegian weather: the programme for UKA09 (Norway's longest and most eventful festival) was released today. Over 3 weeks (almost all through October) of beer and fun and good music. You'll for sure find me attendig the Postgirobygget concert, the October fest, 50's night, the "Trønderfest", and last but not least, the Aqua concert! Among other things, the 3 weeks are packed with entertainment, art, culture, courses, not to mention great sporting events (e.g. the Norwegian Championship of Rock-Scissors-Paper takes place during UKA). UKA is a big deal, it stirs up the city every other year, and I'll be around for at least 3 of them!
I got curtains! They're a lovely purple colour (which now has turned out to be my theme colour), and way too long. But I think I solved it rather fancily; I tied them all up in buns at the bottom and it looks quite good, if I might say so myself. Now I just need some cushions and a table cloth. And a night stand. And a few other things. And I should go to IKEA to get these things pretty soon, this week actually, becaaaauuse... I get my first visitor this weekend! Else arrives some time on Friday, staying until Sunday. Yay! We're gonna have so much fun! :)
What's not wonderful though is the economical life of the average student. I've never noticed until now how quickly money just fly off into different directions, and you never see them again. And life in Trondheim does demand a few extra expenses, such as clothes to fit the climate. I have invested in not only one, but two pairs of rain boots, and I am now ready for autumn/winter in Trondheim. From what I've been told, I'll be walking in slosh the next months. The weather these days is insane. One minute you look up and you see clear skies and a warming sun. The next you're drenched from rain, or swept up and landed somewhere in outer atmosphere by one of those aweful coastal winds. But like my grandmother said: "Det finns itte dårlig vær, bære dårlig klær". Tssh.
Over to something much more pleasant than Norwegian weather: the programme for UKA09 (Norway's longest and most eventful festival) was released today. Over 3 weeks (almost all through October) of beer and fun and good music. You'll for sure find me attendig the Postgirobygget concert, the October fest, 50's night, the "Trønderfest", and last but not least, the Aqua concert! Among other things, the 3 weeks are packed with entertainment, art, culture, courses, not to mention great sporting events (e.g. the Norwegian Championship of Rock-Scissors-Paper takes place during UKA). UKA is a big deal, it stirs up the city every other year, and I'll be around for at least 3 of them!
I got curtains! They're a lovely purple colour (which now has turned out to be my theme colour), and way too long. But I think I solved it rather fancily; I tied them all up in buns at the bottom and it looks quite good, if I might say so myself. Now I just need some cushions and a table cloth. And a night stand. And a few other things. And I should go to IKEA to get these things pretty soon, this week actually, becaaaauuse... I get my first visitor this weekend! Else arrives some time on Friday, staying until Sunday. Yay! We're gonna have so much fun! :)
Wednesday, 26 August 2009
Getting started
The first two weeks of uni are over, and I very much appreciate the fact that it's 6pm. on a Wednesday, and I'm not getting ready for a party. It's been great fun, I made a lot of good friends, and a part of me wishes I could keep it up all through the year. But. I also spent too much money, slept too little, and I'm afraid if my liver could talk, it would yell some pretty offensive stuff at me. So I'm glad I can finally relax, take it all in, and start my studies for real. And so far I'm doing pretty good. Despite the late night partying, I still managed to get to every class (even the ones at 8am) these past weeks, and I did all my obligatory reading. I'm done buying my books (which I got fairly cheap, I bought most of them second hand). I've got my time table more or less down (see bottom of this post), and I'm getting to know my way around school. I've paid my bills, bought my bus pass, got my insurance, and just this afternoon I sat down and made a 5-week-menu. Impressive, huh?
The best thing about being a student in a city more or less run by students, is that the offers on just about anything is amazing. For example, I'm going to dance Lindy Hop tonight. Lindy Hop! And tomorrow's Salsa, next week is Hip Hop/Street. This is all part of the student athletic association, and you pay ridiculously little for a membership and the access to over 50 different activities (from soccer to paintball to golf to karate to dance), as well as their gym where you can go spinning, running or join an aerobics class. 550 NOK (less than $100) a year! Lovely.
The only thing I still have on my list as of now, is going to IKEA to buy a few more things, a night stand and a box to have my books in and stuff, maybe this week. One of my new acquaintances is going and she has access to a car! Hooray! This weekend I'm going back home for a quick visit, going to a goodbye-party for one of my friends who's moving to England. And on my 7 hour bus ride I have more than enough time to read what I need in my new fascinating books, like "An introduction to linguistics and fonetics". It's gonna be hard to lay down The Time Traveler's Wife, the book I'm reading at the time. It's fantastic, I love it. Anyway, I need to get some food in me, my 5-week-menu informs me today is vegetable soup. Yum!
My time table so far:
Monday:
8.15 to 10.00: Pedagogy, lecture
Tuesday:
8.15 to 10.00: English Proficiency, lecture
10.15 to 11.00: Literature: Drama and Poetry, study group
Wednesday:
DAY OFF!
Thursday:
9.15 to 10.00: English Proficiency, study group
4:15pm to 6.00pm: EXFAC, lecture
Friday:
10.15 to 12.00: Literature: Drama and Poetry, lecture
(Every two weeks:) 12.15 to 2.00pm: Pedagogy study group.
Sounds great? I guess I should mention they expect us to be doing school work 40 hours a week.
The best thing about being a student in a city more or less run by students, is that the offers on just about anything is amazing. For example, I'm going to dance Lindy Hop tonight. Lindy Hop! And tomorrow's Salsa, next week is Hip Hop/Street. This is all part of the student athletic association, and you pay ridiculously little for a membership and the access to over 50 different activities (from soccer to paintball to golf to karate to dance), as well as their gym where you can go spinning, running or join an aerobics class. 550 NOK (less than $100) a year! Lovely.
The only thing I still have on my list as of now, is going to IKEA to buy a few more things, a night stand and a box to have my books in and stuff, maybe this week. One of my new acquaintances is going and she has access to a car! Hooray! This weekend I'm going back home for a quick visit, going to a goodbye-party for one of my friends who's moving to England. And on my 7 hour bus ride I have more than enough time to read what I need in my new fascinating books, like "An introduction to linguistics and fonetics". It's gonna be hard to lay down The Time Traveler's Wife, the book I'm reading at the time. It's fantastic, I love it. Anyway, I need to get some food in me, my 5-week-menu informs me today is vegetable soup. Yum!
My time table so far:
Monday:
8.15 to 10.00: Pedagogy, lecture
Tuesday:
8.15 to 10.00: English Proficiency, lecture
10.15 to 11.00: Literature: Drama and Poetry, study group
Wednesday:
DAY OFF!
Thursday:
9.15 to 10.00: English Proficiency, study group
4:15pm to 6.00pm: EXFAC, lecture
Friday:
10.15 to 12.00: Literature: Drama and Poetry, lecture
(Every two weeks:) 12.15 to 2.00pm: Pedagogy study group.
Sounds great? I guess I should mention they expect us to be doing school work 40 hours a week.
Subscribe to:
Posts (Atom)